Rehabiliteringsreform i Norge: Tid for innovasjon

ET NEDPRIORITERT FELT. Ifølge Verdens helseorganisasjon lever én av tre mennesker med en tilstand som tilsier at de har nytte av rehabilitering. Behovet vil bare bli større i fremtiden som følge av en aldrende befolkning og økning i kroniske sykdommer. Til tross for dette forblir rehabiliteringsfeltet nedprioritert og underfinansiert verden rundt.

De siste 20 årene har norske myndigheter utvist et betydelig engasjement for å forbedre rehabiliteringstjenestene her til lands. Dessverre har engasjementet først og fremst resultert i en rekke rapporter, stortingsmeldinger og strategier som stort sett har møtt samme skjebne: I møtet med realitetene i norske sykehus, institusjoner og kommuner viser det seg at idéene er vanskelig å gjennomføre i praksis.

OPPTRAPPINGSPLAN. Blant de siste tilskuddene finner vi Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017-2019), og den etterfølgende evalueringen utført av KPMG på oppdrag fra Helsedirektoratet. Evalueringsrapporten gir en nedslående oppsummering av utviklingen på rehabiliteringsfeltet i Norge – eller rettere sagt, mangelen på utvikling. Den stadfester at opptrappingsplanen ikke klarte å gi en varig eller systematisk forbedring av rehabiliteringstjenester i kommunene, på tross av at kommunene over tid har fått et betydelig økt ansvar. Rapporten peker på manglende kunnskap om rehabiliteringsbehov, svak styring og samordning av tjenestene, og uklare ansvarsforhold mellom nivåene i helsevesenet.

Faller pasientene mellom to stoler?

KRAV OM REFORM. Rapportens forfattere konkluderer med at de samme svakhetene har blitt påpekt i årevis, og at rehabilitering har vært nedprioritert i Norge over lang tid. Videre fastslår de at det er vanskelig å forvente endring til det bedre med mindre tilnærmingen til tjenesteutvikling endres i fremtiden.

I kjølvannet av KPMG-rapporten har en koalisjon av rundt 30 organisasjoner dannet Aktørnettverket for en nasjonal rehabiliteringsreform. I likhet med KPMG-rapporten advarer aktørnettverket mot å ty til «mer av det samme» for å løse fremtidige utfordringer på rehabiliteringsfeltet.

Men hva skal til for at det etterlengtede løftet av rehabiliteringstjenestene i Norge faktisk skjer? I en tid preget av økonomiske begrensninger og knapphet på helsepersonell er det vanskelig å forestille seg at politikere plutselig vil prioritere ressurser til et område som sjelden får oppmerksomhet i TV-debatter og nyhetsoverskrifter.

STRATEGI FOR INNOVASJON. Hvis utgangspunktet er at fremtidens rehabiliteringstjenester skal bli bedre uten at ressursene øker, må innovasjon innarbeides som en del av strategien. Men å «tenke nytt» og «jobbe smartere» er lettere sagt enn gjort. Bak flosklene skjuler det seg hardt og systematisk arbeid over tid. Gode idéer og nye praksiser kommer ikke av seg selv.

For å lykkes med innovasjon på et komplekst og mangefasettert felt som rehabilitering, ligger nøkkelen i å etablere arenaer der aktører med ulik kompetanse og erfaring kan samarbeide. Ett eksempel på hvordan dette kan gjøres finner vi i RehabLos-prosjektet, initiert av forskere ved UiT Norges arktiske universitet. Prosjektets mål er å utvikle en ny modell for langtidsoppfølging av personer med ervervet hjerneskade. For klare det, samler RehabLos en rekke aktører, inkludert brukerrepresentanter, pårørende og tjenesteytere fra sykehus, kommuner og Nav.

Rehabiliteringsambisjonene må rehabiliteres

FELLES PROSJEKT. Det særegne ved prosjekter som RehabLos er erkjennelsen av at ingen enkeltaktører alene har svaret på komplekse problemstillinger. Men i fellesskap kan vi finne nye løsninger. Brukerdeltakelse sikrer forankring i perspektivene til de som mottar tjenestene. Fagfolk med bakgrunn i rehabilitering kjenner muligheter og begrensninger i dagens system. Forskere kan analysere store menger informasjon og tilpasse internasjonale forskningsfunn til en lokal kontekst.

Norske myndigheter har signalisert behovet for innovasjon i offentlig sektor, som påpekt i en stortingsmelding fra 2020. Men i norsk helsepolitikk er innovasjon sterkt knyttet til teknologisk og medisinsk utvikling, og i langt mindre grad til å utvikle tjenester og organisasjoner som er i stand til å møte befolkningens behov.

Helseminister Ingvild Kjerkol har uttalt at rehabilitering er et felt som bør løftes på prioriteringslista. Når dette løftet kommer, bør myndighetene inkludere en tydelig strategi for innovasjon innen rehabilitering. Første anledning til å gjøre dette er i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som legges frem for Stortinget i desember 2023.

Morten Nikolaisen er ph.d.-stipendiat i RehabLos prosjektet. Utover dette er det ike oppgitt noen interessekonflikter. 

Skroting av Helseplattformen – vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt?