Rehabiliteringsambisjonene må rehabiliteres

«ANSVAR OG MEISTRING», var tittelen på stortingsmelding nummer 21 (1998-99). Der kunne vi blant annet lese at «rehabiliteringstilbodet er i dag i for stor grad prega av manglande planlegging og koordinering, uklare ansvarsforhold og for lite medverknad frå brukarane sjølve».

Hva har så skjedd fra 1999 til 2019? Det uavhengige konsulentselskapet KPMG, som på oppdrag fra Helsedirektoratet har evaluert Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019, gir svaret. «Evalueringer og policyer har konsekvent påpekt de samme svakheter i habiliterings- og rehabiliteringsfeltet gjennom de siste ti-år», skriver selskapet, og viser til hva som er situasjonen også i dag:

• Manglende kunnskap om kapasitet og behov for habiliterings- og rehabiliteringstjenester.
• Manglende avklaring av ansvarsforhold mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.
• Svikt i koordinering av tjenester.
• Et behov for bedre kvalitetsindikatorer.

– Rehabilitering er et felt som trenger å bli løftet høyere på prioriteringslista, sa helseminister Kjerkol til NRK 10. november 2021.

FLERE OVERLEVER. Så langt har ikke det skjedd, og utfordringene på området løfter lista høyere for hver dag: Vi får flere eldre og flere som overlever alvorlig sykdom og ulykker. Verdens helseorganisasjon anslår at 1 av 3 vil ha nytte av rehabilitering, en økning på 63 prosent siden 1990. Men rehabilitering er også svaret på andre utfordringer: Skal arbeidslinja overleve må de som kan komme tilbake til arbeidslivet gjøre det, ikke bli stoppet av manglende rehabilitering. Helsepersonellutfordringene blir ikke mindre av at de som ikke får god og effektiv rehabilitering i starten i verste fall blir varig pleietrengende.

Statsråden, Regjeringen og regjeringspartiene har konsekvent vist til kommende helse- og samhandlingsplan. Den skal få et eget kapittel om rehabilitering. Det er vi glad for, men ingen slag- eller kreftrammede, skadde etter ulykke, eller kronikere, får et bedre tilbud kun med et kapittel i en plan. Da hadde KPMG konkludert annerledes over 20 år etter forrige rehabiliteringsmelding.

REFORM. Utfordringene er så store, og så lite har skjedd siden forrige stortingsmelding, at det nå må tas et stort og helhetlig grep, som i sum kan kalles reform. Ønsker man å lytte til de som trenger rehabilitering, som gir det, eller kan det på andre måter, så er det unisone svaret en reform: Aktørnettverket for en nasjonal rehabiliteringsreform, som består av rundt 30 aktører fra bruker- og fagmiljøer, og konsulentselskapet KPMG, foreslår dette.

Rehabilitering handler om livet og hverdagen til syke og skadde mennesker, hvor målet er at et reddet liv skal leves.

RETNINGSLINJER. Hva betyr en rehabiliteringsreform? En reform må innebære at vi får tydeligere nasjonale forløpsbeskrivelser og kliniske retningslinjer, som presiserer når hvilke aktører skal inn i pasientens forløp, hvordan de skal koordinere innsatsen og hvilke typer faglig innsats pasienten skal tilbys. Så må dette muliggjøres gjennom finansiering, kompetanse, organisering, samhandling, registrering, forskning og utvikling og bruker- og pårørendemedvirkning.

Da KPMG la fram sine forslag, pekte de på følgende oppfølgingspunkter som vi også slutter oss til:

1. Utarbeid og vedta en nasjonal plan for habilitering og rehabilitering.

2. Revider nasjonal veileder for å gi en mer enhetlig tilnærming i kommunene og spesialisthelsetjenesten.

3. Avklar ansvarsfordeling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.

4. Revider tilnærmingen til individuell plan.

5. Utarbeid et system for å kartlegge totalkostnader og insentivere kost-effektive løsninger.

6. Satsning på teknologi for tjenestelevering.

7. Styrk registerdata og forskning.

EKSPERTGRUPPE. Disse anbefalingene er i rapporten som Helsedirektoratet ba om. Og når dagens stortingsflertall, inkludert Arbeiderpartiet og Senterpartiet, i forrige periode fremmet og stemte for å be regjeringen sikre en opptrapping av rehabiliterings- og habiliteringstilbudet, basert på Helsedirektoratets evaluering av Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017–2019, så bør de mene det same i dag og følge dette opp i egen plan i høst.

Aktørnettverket for en nasjonal rehabiliteringsreform har foreslått at reformarbeidet kan starte med å sette ned en tverrsektoriell ekspertgruppe. Vi er med andre ord innstilt på å bidra i dialog, utredning og konkretisering – og oppfølging.

Fortsetter vi å bare gjøre noen tilpasninger her og der, løser vi ikke utfordringene fra 1998-99 eller i 2023. Rehabiliteringsambisjonene må rehabiliteres, og virkemidlene må bli deretter.

Ingen interessekonflikter oppgitt