Skroting av Helseplattformen – vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt?

HELSEPLATTFORMEN I MIDT-NORGE har medført store problemer i de 12 månedene systemet har vært i bruk ved St Olavs hospital. I den offentlige debatten har flere tatt til orde for å avvikle (skrote) Helseplattformen (HP) og erstatte den med andre systemer. Helseminister Ingvild Kjerkol og Helse Midt-Norges direktør Stig Slørdahl har kategorisk avvist dette. Meg bekjent har de imidlertid ikke levert en systematisk analyse som begrunnelse for sine standpunkt.

SUNK COST. De store investeringene i HP har blitt brukt som argument for videreføring av HP. Det er lett å forstå at de som har brukt tid og krefter på prosjektet, mener at de store ressursene som allerede har blitt brukt, er et argument for videreføring. I økonomisk forstand er de imidlertid sunk cost. Valget mellom videreføring og skroting bør bygges på anslag for fremtidige kostnader og gevinster ved aktuelle alternativer.

ALTERNATIVER. Da styret i Helse Midt-Norge vedtok innføring av HP, viste det til en rapport publisert av E-helsedirektoratet og Helsedirektoratet. Rapporten tallfestet kostnader og gevinster ved ulike typer løsninger for ėn-innbygger-ėn-journal og omtales i det følgende som EIEJ-rapporten. Den gir et innblikk i hvordan man kan analysere beslutninger om HPs videre skjebne.

Rapporten var fremoverskuende og antok at EIEJ ville bli innført i 2022 med avslutning i 2039. Den la til grunn at EIEJ ville gi færre legemiddelfeil og påfølgende innleggelser, færre andre medisinske feil, mindre tidsbruk informasjonshåndtering, færre dobbelt-undersøkelser, billigere IKT-vedlikehold samt andre gevinster.

NULL-ALTERNATIVET. Samfunnsøkonomiske analyser beregner kostnader og gevinster i forhold til et såkalt null-alternativ som i dette tilfelle var de IKT-systemer sykehus og kommuner hadde før en hypotetisk innføring av EIEJ. Videreføring av nullalternativet ville ikke være kostnadsfritt fordi det krever vedlikehold og oppgradering i analyseperioden.

Rapporten konkluderte at dersom EIEJ ble innført for alle landets sykehus og kommuner, ville systemet gi mindre legemiddelfeil. Disse ble kostnadsberegnet til 192 millioner kroner i startåret (2022) økende til 2,7 milliarder i 2039. Gevinstene ved mindre andre medisinske feil ville ventelig øke fra 1,1 milliarder til 16 milliarder per år. Besparelsen ved unngåtte dobbelt-undersøkelser ville øke fra 82.000 til 906.000 kroner per år.

Vi har ikke senger å avse til Helse Nords bærekraftprosjekt

TIDSBRUK. Mer effektiv tidsbruk ble antatt å være en hovedgevinst. Forfatterne antok at EIEJ ville bety mindre tid til timebestilling (0,5-1,0 minutt per bestilling), enklere kommunikasjon mellom systemer (0,15-5,0 minutter), større brukertilfredshet (0,03-0,5 minutter) og lettere tilgang til informasjon (0,5-5,0 minutter). Tidsbesparelsene ble anslått til 150.000 timer i innføringsåret økende til 1,7 millioner timer i 2039. Dette ville bety 85 sparte årsverk i 2022 økende til 950 i 2039. Tidsbesparelsene ble anslått til å utgjøre 29% av de samlede gevinster.

De fleste kostnader og gevinster vil påløpe etter startåret og må nedjusteres (diskonteres) til nåverdi (verdi i 2022). Nåverdien av alle mer-gevinstene ble beregnet til 13,3 milliarder kroner justert for usikkerhet mens de justerte mer-kostnadene ble anslått til 8,8 milliarder. Gevinstene var altså større en kostnadene. EIEJ fremsto som samfunnsøkonomisk lønnsomt, men bare ved innføring i alle sykehus og kommuner. EIEJ ville derimot gi samfunnsøkonomisk tap dersom det skulle innføres for deler av landet eller bare for sykehus fordi gevinstene reduseres mer enn kostnadene ved del-innføring. Midt-Norge utgjør 14% av landets befolkning. Da HP ble vedtatt innført, var det altså liten grunn til å tro at HP ville bli samfunnsøkonomisk lønnsom med de antagelser som er angitt ovenfor.

ANALYSE. EIEJ-rapporten kan være et brukbart utgangspunkt for å beregne kostnader og gevinster ved skroting sammenlignet med videreføring av HP, men alle tall må oppdateres. Erfaringene fra St. Olavs tyder ikke på tidsbesparelser eller mindre medisinske feil det første driftsåret. Det kan se ut som fastlegene ikke vil ta i bruk HP, i alle fall ikke de nærmeste årene. Danmark har fra 2017 hatt et lignende system i noen sykehus mens Finland har brukt det fra 2019 både i sykehus og primærhelsetjenesten. Erfaringene er begge steder vedvarende misnøye, effektivitetstap og andre problemer. Erfaringene fra Danmark og Finland bør granskes nøye for å vurdere om feilretting og optimalisering av HP kan gi bedre langtidsresultater enn man har oppnådd i våre naboland.

Ettårsbefaring for helseplattformen- full utbedring eller heving av kjøpet?

Et hovedtema når man skal analysere skroting av Helseplattformen er hva som kan være alternativet. Undertegnede har ikke kompetanse til å vurdere dette, men det er vanskelig å tro at HP er det absolutt eneste alternativ for Midt-Norge. Spørsmålet er heller hva kostnader og gevinster ved alternativene kan bli, og det er nettopp det som bør analyseres.

TILLIT. Diverse medieoppslag kan tyde på at helsepersonell ved St Olav har moderat tillitt til ledelsen ved HP og Helse Midt-Norge og at dette er gjensidig. I en slik situasjon er det ønskelig at analyser av HP-skroting gjøres av forsknings- og utredningsmiljøer helt uavhengig av både helsepersonell og ledelsen i HP og Helse Mit-Norge. Det betyr likevel at begge parter må bidra med informasjon i evalueringsprosessen.

Når St. Olav nå har innført HP mens de andre sykehusene i regionen har et annet system, bør man samle empiriske data fra begge systemer til bruk i evalueringen. Man kan for eksempel gjøre tidsbruksstudier og studier av medisinske feil for å få et bedre tallgrunnlag enn man hadde i EIEJ-rapporten.

Kostnadene ved å skrote HP avhenger trolig av den kontrakten Helse Midt-Norge har med det amerikanske firmaet Epic som har utviklet HP. Kanskje er forklaringen på den bastante motstanden mot skroting å finne nettopp i kontrakten med Epic. Referatet fra styremøtet der man vedtok innføring av HP er unntatt fra offentlighet. Det er ønskelig at både kontrakten mellom Helse Midt-Norge og Epic, så langt det formelt er mulig, og styrereferatet blir offentliggjort. Dersom kontrakten inneholder bestemmelser som har betydning for en beslutning om skroting, bør dette bli offentlig kjent. Dersom juridiske tvister skal avgjøres ved amerikanske domstoler, vil det trolig både bli kostbart og tidkrevende.

POLITISK ANSVAR. Tidligere helseminister Bent Høie hadde det politiske ansvar for at HP ble vedtatt innført. Man kan i dag trygt si at han burde ha vurdert den samfunnsøkonomiske lønnsomhet i prosjektet grundigere enn tilfellet synes å ha vært. Nå har helseminister Ingvild Kjerkol det politiske ansvar for beslutningen om videreføring eller skroting av HP. Det kan se ut til at hun er i ferd med å gjøre samme feil som sin forgjenger: beslutning uten analyse. Etter min mening bør Kjerkol ta initiativet til en grundig analyse av de handlingsalternativer som må antas å finnes. Analysen bør gjøres av forsknings- eller utredningsmiljøer uavhengig av ledelsen i Helse Midt-Norge som har interessekonflikter i denne saken.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Helseplattformen: Erfaringer fra en superbruker