Vi har ikke senger å avse til Helse Nords bærekraftprosjekt

VI DELER BEKYMRING med våre overlegekollegaer ved Klinikk for psykisk helse og rus (PHR) som uttrykker bekymring vedrørende bærekraftprosessen i Helse Nord (artikkel publisert i Rana Blad samt Helgelendingen 07.11.23). Det foreslås fra arbeidsgruppe 2 å flytte en robust døgnenhet, samt redusere totalt antall døgnplasser for pasienter i psykisk helsevern på Helgeland. Våre kollegaer fremhever flere bekymringer som vi deler; hvem skal ta kostnaden av en slik omstilling, hvordan skal den gjennomføres i praksis, hvilke fagfolk skal drifte dette, og ikke minst; hva sparer man egentlig på dette?

Vi er samstemte på Helgeland når det gjelder engasjementet for pasientene og faget i PHR. Vi spiller hverandre gode og vi har i dag totalt sett et tilbud vi mener er til pasientens beste, både med tanke på geografi og kompetanse i poliklinikkene og døgnenhetene som utgjør dagens struktur i PHR. Vi er et lite lokalsykehus, men leverer likeverdige gode tjenester til våre pasienter. Vi har ingen intern drakamp mellom lokasjoner, og dette ber vi om å bli skånet for også i fremtiden. Vi ser med stor bekymring med det vi mener er konturen av en mulig nedbygging av døgnplasser i psykisk helsevern på Helgeland, det er en stor risiko for at det nettopp er det som kan bli konsekvensene.

Vår vurdering er at enheten som foreslås nedlagt og flyttet er godt faglig drevet, driver forskningsaktivitet, har god spesialistdekning og en særdeles kompetent personalgruppe som helhet. Fagfolkene bor på Helgeland og majoriteten er også her fra. Enheten har ingen innleie av personell. Helgelandssykehuset har lyktes med å utdanne og rekruttere egne fagfolk, og vi ønsker at det fortsetter slik. Her er spiller begge døgnenhetene i PHR en nøkkelbrikke i utdanning av et bredt utvalg helsepersonell; fra spesialiserte sykepleier, psykologer og leger. For å kunne fortsette med dette også i fremtiden trenger vi de fagfolkene vi i dag har. Vi kjenner oss dermed ikke igjen i vanskene med å rekruttere og beholde, og vårt inntrykk er at det er de større sykehusene som ikke har lyktes med dette. Flytting av en enhet, som i prinsippet betyr å legge ned på en lokasjon, og bygge opp på ny lokasjon, gir risiko for å miste meget kompetente fagfolk. Det har vi ikke råd til. Rekruttering av spesielt psykiatere og psykologspesialister til den offentlige helsetjenesten i Norge i dag nasjonalt er særdeles vanskelig, her skiller fagmiljøet i Mosjøen og Helgelandssykehuset seg ut, la oss fortsatt gjøre det.

Så hvem er pasientene vi behandler, og hva kan bli konsekvensen for dem? Det er den tidligere godt fungerende 19 år gamle gutten som brått har isolert seg på rommet, fallert på alle områder i livet og opplever verden som utrygg og skummel. Det er den multisyke 75-åringen med plutselig forvirring og vansker med å huske sitt eget navn. Det er den førstegangsfødende som ble tvangsinnlagt på akuttpost uten sitt 4 dagers gamle spedbarn, som nå trenger ettervern og videre oppfølging av oppstartet behandling. Det er den kronisk syke pasienten med psykose som benytter brukerstyrt seng og tilgang til rask oppfølging av kjente fagfolk. Dette er pasienter som kan oppleve utfordringer med å møte til polikliniske timer, og dermed ikke får vurdert sin tilstand eller igangsatt tiltak, ofte før de er alvorlig syke. Pasientene er heller ikke akutt psykotiske, selvmordstruet eller i behov for lukket døgnpost. Dermed prioriteres de ikke for lengre døgninnleggelser på de store sykehusene. Pasientene risikerer å bli fraktet over 30 mil for enkle vurderinger, for så å raskt skrives ut til poliklinisk oppfølging igjen. Ingen i Oslo ville akseptert å reise til Trondheim for vurdering av sin helsetilstand. Det vil ikke vi at pasientene på Helgeland skal være nødt til heller. Uten nødvendig behandling på rett omsorgsnivå over tid forblir disse pasientene «svingdørspasienter». Dette er eksempler på pasientene våre, de som vi er faglig kompetente og rustet til å ivareta, og som kommer til oss for å få et tverrfaglig forsvarlig spesialisert behandlingstilbud lokalt på Helgeland.

Døgnenheten ble foreslått nedlagt som potensielt sparetiltak allerede høsten 2023. Dette ble da stemt ned fra et samlet styre i Helgelandssykehuset. Forslaget med å svekke døgnenhetene ved å redusere totalt antall plasser er videre i kontrast til regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse 2023 – 2033, som tydelig sier at døgnbehandling og tilbud til de som trenger det aller mest, skal styrkes. Helseminister Kjerkol har sagt at nedbyggingen av døgnplasser stopper på hennes vakt; likevel er det den veien som peker seg ut i bærekraftprosjektet til Helse Nord. I skjønn disharmoni med politiske føringer, og varsku-rop fra faglig sterke fagforeninger som Norsk psykiatrisk forening og Norsk psykologforening samt bruker- og pårørendeorganisasjoner.

Avslutningsvis er vi bekymret for tidslinjen og kvaliteten på bærekraftprosessen som kan få konsekvenser for tilbudet for PHR klinikken i Helgelandssykehuset. Hvordan dette forslaget skal bidra til å få foretaket eller Helse Nord ut av det økonomiske uføret fremkommer ikke av risiko- og sårbarhets-analysen (ROS-analysen). ROS-analysen er gjennomført på svært overordnet nivå. Vi mener at nedleggelse, reduksjon og flytting av senger fra Mosjøen umulig kan gi særlig stor økonomisk gevinst. Det framstår heller som at forslaget vil påføre foretaket ytterligere økonomisk byrde, paret med lav sannsynlighet for at fagmiljøene vil bli mer robuste. Vi frykter videre økt belastning og forringet kvalitet på behandlingen som gis med unødvendige innleggelser ved større sykehus og økt behov for transportoppdrag til våre pasienter. Videre vil PHR dras gjennom en krevende omstilling, på toppen av den allerede krevende omstillingen Helgelandssykehuset står i.

Klinikk psykisk helse og rus i Helgelandssykehuset har ikke senger å avse til Helse Nords bærekraftprosjekt. Vi vil kjempe for det beste tilbudet for befolkningen på Helgeland og for pasientene våre.

Alle innleggsforfatterne er ansatt ved Helgelandssykehuset. Utover dette er det ikke oppgitt noen interessekonflikter. 

Ettårsbefaring for helseplattformen- full utbedring eller heving av kjøpet?