Når fødende nekter undersøkelser

Det har vært en debatt i sommer om fødende som motsetter seg undersøkelser. Reaksjonene fra helsepersonell er at kvinnene bør stole på dem og følge rådene deres. Brukerne har tatt opp to viktige forhold, deres rett til medvirkning og at de kan bli utsatt for unødvendige undersøkelser. Helsepersonell har stort sett avfeid dette med at det ikke alltid er tid til informasjon og samtykke, at helsepersonell vet best, og at fødselsomsorgen har for få ressurser. Med unntak av en kronikk i Klassekampen har ingen problematisert at for noen kvinner kan gjentatte vaginalundersøkelser være traumatiske. Jeg savner en mer nyansert debatt, spesielt om brukeres lovfestede rett til medvirkning og om overdiagnostikk og overbehandling i fødselsomsorgen. 

Det ikke første gang i historien fødende nekter inngrep eller undersøkelser. Da jeg var nyutdannet jordmor for snart 40 år siden jobbet jeg vet en av landets største fødeavdelinger, og opplevde en bølge av protester. Kvinner ba blant annet om å få slippe to liter grønnsåpeklystér og barbering av kjønnslepper før fødselen, rutinemessig klipp i mellomkjøttet, at barnet ble dryppet med lapisoppløsning i øynene, at det fikk sukkervann mellom ammingene og at mor og barn ble atskilt om natta. Kravene ble møtt med skepsis fra jordmødre og leger som mente at deres råd og praksis var best og mest forsvarlig. I ettertid kan vi slå fast at ingen av disse ønskene var noe som satte liv og helse i fare, og at noen av praksisene kvinnene protesterte mot regnes som skadelige i dag. 

Et tiår tidligere kjempet kvinner for å få ha med seg partner eller en annen kjent person under fødselen. Også dette ble møtt med skepsis fra flere fagfolk. 

Protester skal lyttes til

Noen av forbedringene i fødselsomsorgen har kommet fordi kvinner har krevd endringer. Nå protesterer kvinner mot undersøkelser som fosterovervåking, vaginale undersøkelser og målinger. Det ville vært nyttig å få en oversikt over omfanget av dagens protester, hvilken rolle såkalte influensere har, hvilke undersøkelser kvinner nekter, hvorfor de gjør det, og hvilke helsemessige konsekvenser det har. 

Det er flere sider av saken. Det er overbruk av noen undersøkelser, for eksempel elektronisk fosterovervåking av friske fødende. Om kvinner nekter dette, kan det føre til en mer kunnskapsbasert praksis i framtiden. Om de nekter enhver form for fosterovervåking, er det selvfølgelig svært problematisk.

Om vi ser tilbake på historien, bør vi ikke bare avfeie protestene, men også lytte til brukerne og se kritisk på de praksisene vi har. Det meste er bra, men noe kan helt sikkert bli bedre. Overdiagnostikk og overbehandling er et kjent problem, og forekommer også innen fødselsomsorgen (jamfør «Gjør kloke valg»-kampanjen fra legeforeninga). 

Begrepet obstetrisk vold underkommuniseres mer enn det misbrukes

Vi kan alltid bli bedre

Vi har fått bedre brukermedvirkning de siste årene, men noe kan bli bedre. «Veileder i fødselshjelp» fra Norsk gynekologisk forening brukes ved de fleste fødeavdelinger. Brukere er ikke inkludert i utarbeidelsen av retningslinjene, selv om dette anbefales fra Helsedirektoratet. 

Jeg er sikker på to ting, at kvinner ønsker det beste for seg og barna sine og at jordmødre og leger gjør en stor innsats for å gjøre det beste for kvinnene og barna. Så kan brukere og helsepersonell være uenige om hvordan dette best kan oppnås. Uenighet kan brukes til å drive verden framover. Norge har en god fødselsomsorg, men det betyr ikke at ingenting kan bli bedre. 

Ingen oppgitte interessekonflikter

Tilfeldig aldersgrense hindrer hjemmefødsler