Tilfeldig aldersgrense hindrer hjemmefødsler

Helsepersonelloven og Pasient-og brukerrettighesloven fra 1999 skulle sikre pasienter rettigheter gjennom at helsepersonell fikk tydelige og lovpålagte plikter i sitt arbeid. I fødselsomsorgen er det nå blitt sånn at helsepersonellets forståelse av de lovpålagte pliktene faktisk hindrer kvinnene i å oppnå sine rettigheter.

Jeg er en av dem som har sett fram til at de nasjonale retningslinjene for fødselsomsorgen skulle revideres. Endelig kom de! Det er langt på overtid og veldig etterlengtet i en fødselsomsorg som oppleves tøffere og tøffere å jobbe i og vanskeligere og vanskeligere å være fødekvinne i. Jeg har hatt forventninger om at ny forskning og blant annet WHO sine tydelige anbefalinger for fødselsomsorgen skulle endre våre retningslinjer til å være mer preget av helhetlig og kvinnefokusert omsorg. 

Nødrett

Faglig forsvarlighet er og skal være sentralt. Det jeg undrer meg over er hvem det er som til enhver tid bestemmer hvilken forskning som skal defineres som «best» og brukes som grunnlag for våre retningslinjer. 

Retningslinjene har et helt nytt kapittel 9 som heter «Rutiner for informasjon og pasientmedvirkning når det haster med forløsning» De kaller det for «nødrettsliknende hendelser» Nødrett er hjemlet i straffeloven § 17 «En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når; a. den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og, b, denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen»

Så tenker jeg på hvor ofte helsepersonell bruker samme argumenter (nødrett) når det ikke haster. Dette får absolutt ingen oppmerksomhet i de reviderte retningslinjene.

Kvinners rett til medvirkning

Det er det som, etter min mening er den reelle utfordringen i fødselsomsorgen i dag; hvordan kvinners rett til medvirkning, informasjon og til sist beslutning står i fare når det IKKE haster, men der helsepersonell presser på med ulik type og mengde informasjon for å få kvinnene til å følge en prosedyre eller anbefaling som er laget på generelt grunnlag med varierende grad av evidens. Norsk lov slår fast at det ikke er opp til helsepersonell å avgjøre hvilket alternativ som er best for kvinnen, så lenge tilbudet hun velger ikke er faglig uforsvarlig

Jeg anerkjenner viktigheten av faglige retningslinjer på nasjonalt nivå. Spørsmålet er hvordan de skal brukes.

Tilfeldig grense

Det kommer fram i retningslinjene at man vet for lite om alder og risiko. Så da har de tatt et gjennomsnitt og satt en tilfeldig alder som grense. Konsekvensen av denne tilfeldig valgte «reglen» er at kvinner som ønsker seg hjemmefødsel og er 37 år nå ikke vil få jordmorstøtte til det valget. Evidensen for å påføre disse kvinnene ekstra belastninger det kan bety med press om økt monitorering, induksjon før overtiden inntreffer og forbud mot å føde hjemme, er veldig svak. Det finnes tall i forskning som viser at det er en liten økning i risiko for komplikasjoner jo eldre kvinnen blir. Dette er informasjon kvinnen skal få i tillegg til hvilke risikoer det er forbundet med å føde på sykehus når kvinnen ellers er frisk, med en frisk baby i magen, til termin. Og informasjon om fordeler og ulemper med å føde hjemme – om det er det hun ønsker. 

Helsedirektoratet må være anstendige nok til å skille mellom sterk og svak anbefaling og, ut fra det; bruke termene «foreslå» der det er svak evidens og «anbefale» der det er sterk evidens. Det vitner om dårlig gjennomført jobb å kun bruke termen «anbefaler»

I retningslinjene legger man til grunn mange gode internasjonale anbefalinger som fra for eksempel WHO, uten at det reflekteres i anbefalingene. Der WHO sier at en fødsel skal få utvikle seg uforstyrret så lenge alt er bra med mor og barn, OG at det er store normalvariasjoner i lengden på en fødsel, sier Helsedirektoratets faglige anbefalinger at vi må intervenere. Etter klokka. Der WHO sier at kvinner har rett til å velge fødested og at det anbefales differensiert og kontinuerlig fødselsomsorg med kvinnen i sentrum, der tilbyr Norge «en type fødsler» for de aller, aller fleste kvinner i landet. WHO understreker viktigheten av å ha tilbud på forskjellig nivåer UTENFOR institusjon. Det vil si enkeltstående fødestuer og hjemmefødselstibud. Norge bygger ned differensieringsmulighetene. Vi stenger fødestuer og små fødeavdelinger. Vi begrenser ytterligere kvinners muligheter for hjemmefødsler ved å legge til dårlig dokumenterte grunner for å hindre kvinnene i å føde hjemme. Vi bygger gigant-fødeavdelinger på sentrale plasser som innebærer at mange kvinner må reise i timevis med rier for å komme fram til hjelpen de trenger. Vi tilbyr ikke faglig trygghet under transport. Vi har færre fødeinstitusjoner enn WHO anbefaler.

Tar ikke kvinner på alvor

For meg fremstår det som at vi har myndigheter som ikke tar kvinner på alvor. Deres rett på verdig og omsorgsfull behandling imøtekommes ikke på det strukturelle nivået. Deres valg, behov og ønsker bagatelliseres. Kvinner forteller i økende grad om respektløs behandling når de skal føde sitt barn inne på sykehus. De opplever det som defineres som obstetrisk vold. Vi trenger derfor retningslinjer som i større grad ansvarliggjør helsepersonell som ikke følger loven. Loven som sier at kvinner har rett på omsorgsfull behandling, rett på informasjon som er tilpasset hver og en og som til enhver tid er faglig oppdatert. Informert samtykke. Retten til å takke nei. Retten til å takke ja. Retten til å avstå fra informasjon. Retten til å ombestemme seg. Retten til omsorg og trygghet.

Forskning vil alltid vurderes forskjellig. Synet på hva som er best praksis vil alltid kunne diskuteres. Mennesker vil alltid ha forskjellig aksept for risiko og forskjellig forståelse av hva som er trygt. Derfor er våre rettigheter som pasienter viktig. OG våre rettigheter som mennesker.

Interesekonflikter: Cathrine Trulsvik er jordmor og  jobber privat med svangerskapsoppfølging og fødselsforberedende kurs. Hun er grunnlegger og daglig leder av Birthrights Norge. Trulsvik fikk begrenset autorisasjon som jordmor i 2016, som innebærer at hun ikke kan bistå kvinner som planlegger hjemmefødsler.