Felles prinsipper for rettferdig prioritering er et politisk ansvar

Norge har en helsetjeneste i verdensklasse. I en nylig sammenlikning ble den rangert øverst i Europa i 2023. Samtidig er folks forventninger høye og vi har de samme utfordringene som våre europeiske naboer. Vi blir flere eldre og sliter med tilgang på helsepersonell. Norge investerer relativt mye i helse per innbygger, men vi får ifølge OECD mindre igjen per krone investert i kvalitet sammenlignet med flere andre land.

Vi må derfor prioritere godt hva resursene brukes til og hvilke tjenester som skal tilbys til enhver tid for å oppnå mest mulig helse for pengene, samtidig som vi ivaretar en særlig forpliktelse overfor mennesker med de største behovene. Derfor har Stortinget tidligere lagt til grunn at prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet skal brukes i helsetjenesten slik at ressursene brukes på de pasientene som trenger dem mest. Enten det er snakk om nye medisiner, nye behandlingsmetoder eller konkrete vurderinger for den enkelte pasient er det disse kriteriene som gjelder.

Helsegevinst eller samfunnsøkonomisk nytte

Siden regjeringen lanserte at vi skulle komme med en ny prioriteringsmelding har det blitt reist en debatt om vi bør gå vekk fra dagens helsetjenesteperspektiv, til et mål om å prioritere det som gir mest samfunnsnytte. I meldingen Helse for alle – Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste har regjeringen kommet til at vi bør beholde dagens utvidede helsetjenesteperspektiv. Dette perspektivet er i tråd med verdigrunnlaget i tjenesten og gjør det enklere å samarbeide med øvrige land i Norden som benytter samme perspektiv. Imidlertid er det behov for å presisere hvordan ressurskriteriet skal benyttes fordi vi ser at vi går tom for folk lenge før vi går tom for penger. Derfor slår vi fast at konsekvenser for helsepersonell skal utredes særskilt når man vurderer å innføre nye tiltak og metoder i helse- og omsorgstjenesten. Hensynet til bruk av personell vil også veie tungt når man skal ta stilling til ny teknologi som kan være personellbesparende.

Mer fleksibel og effektiv vurdering av legemidler

Det stilles krav til hvilke legemidler det offentlige finansierer: det må være dokumentert nytte av legemiddelet, og prisen må stå i rimelig forhold til denne nytten. Beslutningsforum er et felles system for å beslutte hvilke behandlingsmetoder som kan tilbys i sykehusene. Der har det lenge vært en utfordring at hvis et legemiddel er funnet å ikke tilfredsstille prioriteringskriteriene på gruppenivå, så vil enkeltpersoner innenfor denne gruppen, som på grunn av individuelle forhold likevel oppfyller prioriteringskriteriene, få nei. Et kort eksempel: La oss si at en ny kreftmedisin er for dyr fordi effekten er for dårlig for dem over 70 år, som vanligvis rammes av denne krefttypen. 30-åringen taper mange flere gode leveår og kan derfor oppfylle prioriteringskriteriene fordi sykdommen er mye mer alvorlig. Slike tilfeller må vi ha en sikkerhetsventil for. I stortingsmeldingen lanserer regjeringen derfor en ordning for individuell tilgang til nye metoder og legemidler som Beslutningsforum har sagt nei til. Dette skal gjelde allerede fra april i år.

Effektive vurderinger av nye legemidler og metoder

For å innføre nye metoder raskere, skal regjeringen utrede en ordning som gjør at kunnskapen vi trenger kan fremskaffes mer målrettet. I noen tilfeller er det stor usikkerhet om en ny medisin har den effekten man tror, også over tid. Regnestykket blir større og estimatene mer usikre dersom det er mange pasienter som potensielt kan få behandlingen. Det kan også være uklart hvilken ressursbruk innføringen kan utløse, både med tanke på legemiddelkostnader og bruk av helsepersonell. I noen tilfeller kan denne usikkerheten gjøre at metodene ikke innføres, eller at det tar for lang tid å vurdere dem. Derfor ønsker vi at det offentlige skal ha en mer proaktiv rolle, samtidig som leverandørene har et stort ansvar for å bevise virkningene av sine produkter. Dette kan for eksempel skje ved at metodene tas i bruk gjennom følge-med studier, og i forpliktende avtaler med industrien.

Vi legger også frem tiltak for å effektivisere vurderingene, særlig for legemidler til større pasientgrupper som finansieres av folketrygden, som vaksiner. Allerede i 2025 ser vi at saksbehandlingstidene for metodevurdering av nye legemidler går ned, og nærmer seg målet om 180 dager.

Nasjonal arena for dialog 

Behovet for bred offentlig debatt om prioritering er stadig like aktuelt. Vi mangler en arena der ulike parter kan ha dialog, utveksle erfaringer og finne løsninger i fellesskap, og vil derfor etablere et Nasjonalt råd om prioritering og bærekraft. Rådet skal være bredt sammensatt, med beslutningstakere fra sykehus og kommuner, helseforvaltningen, universitets- og høgskolesektoren og pasient- og brukerorganisasjoner. Rådets viktigste oppgave fremover blir å drøfte og gi råd om prinsipielle saker, samt prioriteringsutfordringer, på tvers av tjenestene som krever bred forankring.

Rettferdig prioritering handler om tilgang, tillit og bærekraft. Ved å forankre tydelige prinsipper og forutsigbare systemer for prioritering, sørger vi for tillit og legitimitet til prioriteringsbeslutningene. Med denne stortingsmeldingen legger vi til rette for likeverdig og rask tilgang til helse- og omsorgstjenester av god kvalitet og for å ivareta vår felles helsetjenestes bærekraft, også i fremtiden.

Unntaksordningen for eksepsjonelle pasienter kan svekke retten til individuell vurdering

Nye metoder og generelle unntak, hva er problemet?