KRITISK: For at unntaksordningen skal fungere etter hensikten, må den ha en organisatorisk forankring som sikrer uavhengighet og transparens. Vi er kritiske til at vurderingene skal ligge hos en interregional vurderingskomite, da dette kan bidra til å opprettholde et system som allerede utfordrer pasientrettighetene, skriver Anne-Karin Rime og Ståle Sagabråten.

Unntaksordningen for eksepsjonelle pasienter kan svekke retten til individuell vurdering

Hvor spesiell må en pasient være for å få behandling som spesialisthelsetjenesten har avslått? Regjeringens forslag om en unntaksordning for «klinisk eksepsjonelle pasienter» er ikke egnet til å oppfylle retten til individuell vurdering. Kriteriene må diskuteres grundig – og ordningen må organiseres slik at den sikrer pasientrettigheter, åpenhet og tillit.

Publisert Sist oppdatert

Helse- og omsorgsdepartementet følger opp anbefalingene fra ekspertgruppen «Tilgang og prioritering» ved å innføre en individuell unntaksordning for behandlinger som Beslutningsforum har sagt nei til. Ordningen er forbeholdt «klinisk eksepsjonelle pasienter». Ifølge Dagens Medisin skal ordningen tre i kraft allerede i april – etter en utredning i ekspressfart, og med minimal involvering av fagmiljøer, pasientforeninger og andre berørte parter.

At en så viktig ordning skal innføres rundt samme tid som det skal legges frem en stortingsmelding om prioritering i helsetjenesten, reiser spørsmål om hva som haster slik. 

Unntaksordning eller ny innstramming? 

Legeforeningen støtter at prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet skal ligge til grunn for innføring og bruk av nye behandlingsmetoder i norske sykehus. Samtidig har vi lenge etterlyst klare retningslinjer for unntak fra gruppebeslutninger, slik at pasienter med spesielle sykdomstrekk sikres en reell individuell vurdering. En godt utformet unntaksordning kunne vært et skritt i riktig retning, men slik forslaget nå foreligger, frykter vi at den snarere blir en innstramming enn en reell mulighet for unntak. 

For at ordningen skal fungere, må kriteriene for hvem som omfattes være tydelige og basert på innspill fra fagmiljøene som kjenner mulighetene innen diagnostikk og behandling fra sin kliniske hverdag. De må sikre at pasienter med særskilte sykdomstrekk får den individuelle vurderingen de har krav på etter loven. Dersom kriteriene blir for strenge, vil svært få pasienter kunne få unntak. Samtidig må de heller ikke være så liberale at de undergraver prinsippene for prioritering på gruppenivå. 

Kriteriene må gi legene reelt handlingsrom 

Regjeringens ordvalg – «klinisk eksepsjonelle pasienter» – signaliserer en svært streng tolkning av hvem som på individuelt grunnlag kan få behandlinger som er avslått på gruppenivå. Ifølge Dagens Medisin skal unntak bare vurderes for pasienter som på individuelt grunnlag oppfyller prioriteringskriteriene. 

Dette innebærer at unntak begrenses til pasienter som: 

  • Har en betydelig større behandlingsgevinst enn det som er dokumentert for pasientgruppen, og/eller 

  • Har en alvorligere sykdomsutvikling enn resten av gruppen. 

Dette kan føre til at pasienter med reelle behov for unntak likevel ikke kvalifiserer, for eksempel: 

  • Pasienter som opplever alvorlige bivirkninger av standardbehandling. 

  • Pasienter der standardbehandling er kontraindisert av medisinske årsaker. 

Dersom disse pasientene ikke omfattes av ordningen, vil det svekke muligheten for reell individuell vurdering. Vi mener derfor at kriteriene må ta høyde for både kliniske og ikke-kliniske vurderinger. I tråd med praksis i Storbritannias National Health Service (NHS), bør det åpnes for å vektlegge etiske og medmenneskelige perspektiver. 

Må sikre tillit og åpenhet 

For at unntaksordningen skal fungere etter hensikten, må den ha en organisatorisk forankring som sikrer uavhengighet og transparens. Ordningen må ha tilstrekkelig avstand fra Nye metoder og ha rom for faglige vurderinger basert på konkrete kliniske funn og vurderinger.

Vi er kritiske til at vurderingene skal ligge hos en interregional vurderingskomite, da dette kan bidra til å opprettholde et system som allerede utfordrer pasientrettighetene. Forslaget om å opprette en slik komité, med fagdirektører fra et utvalg helseforetak, kan snarere forsterke dagens utfordringer enn å sikre reelle unntak for pasienter som trenger det. 

Elefanten i rommet: Lommeboka avgjør 

Ekspertgruppen «Tilgang og prioritering» foreslår at privatfinansiert behandling ikke skal utgjøre et selvstendig grunnlag for tilgang til offentlig behandling. Likevel er det nettopp dette som ofte skjer i praksis: Pasienter som ønsker å prøve en behandling som Beslutningsforum har sagt nei til, må betale av egen lomme for å dokumentere effekt før det offentlige vurderer dekning. 

Dette skaper store ulikheter i tilgangen til behandling, der de mest ressurssterke har større muligheter enn andre. 

Vi trenger en reell unntaksordning 

Vi står overfor store utfordringer med å tilpasse den offentlige helsetjenesten til en ny medisinsk virkelighet. For å lykkes, må vi: 

  • Ta oss tid til grundige vurderinger. 

  • Sikre at fagmiljøene involveres i utformingen av ordningen. 

  • Utvikle et system som faktisk ivaretar retten til individuell vurdering – ikke snevrer den inn. 

Dette er avgjørende for å sikre både pasientrettigheter og en rettferdig prioritering av helseressurser. 

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS