Nye metoder og generelle unntak, hva er problemet?
Systemet med Nye metoder må endres slik at befolkningen kan få økt trygghet for at de får nødvendige vurderinger ved alvorlig sykdom og for at menneskerettigheter overholdes.
Annonse kun for helsepersonell
Problemet med Nye metoder og unntaksordningen som foreslås, er at de er for absolutte og for generelle sett hen til den medisinske utviklingen. De treffes også på feil nivå for å kunne få legitimitet.
Statsråd Vestre har rett i at en unntaksordning som tar utgangspunkt i enkeltindividenes behov kan avhjelpe enkelte utfordringer som har oppstått i systemet med Nye metoder. Det er samtidig ikke tilstrekkelig for å få et system som ikke bryter med grunnleggende rettigheter.
Vårt system er unikt
Når det sammenliknes med unntaksordninger i andre land, mangler et viktig premiss: at andre land ikke har et system som vårt. Dette var et av funnene i Proba-rapporten i sammenlikningen med andre land. I Norge er det ikke uavhengige kliniske komiteer eller råd som gir veiledning. Det nærmeste vi kommer i sammenlikning er Medicinrådet i Danmark. Medicinrådet har gjentatte ganger presisert at de kun gir råd.
Annonse kun for helsepersonell
I Norge er det lederne for de regionale helseforetakene som treffer vedtak, som langt på vei erstatter individuelle rettigheter, om hvilke metoder som sykehusene kan brukes. Det er ikke klagerett på disse vedtakene.
Dette er problematisk da en rekke metoder ikke blir vurdert i dette forumet, eller for sent til at det har betydning for mange mennesker, eller ufullstendig på bakgrunn av individuelle rettigheter. Generelle vedtak kan ikke romme de mange individuelle hensynene som ligger i retten og menneskerettigheter. Dette er særlig tydelig ved sjeldne diagnoser og ved behandling av barn som kan ha stor nytte av persontilpasset medisin. Mennesker med sjeldne lidelser har samme rett som andre til liv og helse, men får det ikke når medisinen ikke persontilpasses. Barn har en sterkere rett til nødvendig helsehjelp enn voksne, og til hjelp som øker sjansene for overlevelse og som styrker oppvekstsvilkårene. Barns rettigheter kan innebære styrket rett for forsørgere til helsehjelp som kan gi overlevelse. Maria-saken fra Høyesterett brukte denne begrunnelsen da et utvisningsvedtak av en forelder ble opphevet.
Kommunen rammes uforholdsmessig
Finansieringssystemet må innrettes slik at personer med sjeldne sykdommer og barn får nødvendig behandling uten at sykehuskommunen rammes på uforholdsmessig måte. I motsatt tilfelle vil sykehuset beskytte seg mot disse kostnadene. Vi ser den samme utfordringen i kommuner som får store og langvarige kostnader med personer som trenger heldøgnspleie. Dette kan gi begrensninger i deres rettigheter, slik VG har avdekket i en serie de siste månedene.
Det er feil nivå når direktørene i de regionale helseforetakene treffer disse vedtakene, da det ikke er klart om de kommer i konflikt med andre interesser og med penger til innkjøp av IT-systemer, kommunikasjonstjenester og sykehusbygg.
Det er ikke slik at de regionale helseforetakene skal bestemme hva «den offentlige spesialisthelsetjenesten skal tilby befolkningen av helsetjenester …innenfor tilgjengelige ressursrammene». Det er risiko for at disposisjoner på dette nivået kan gå utover pasienttilbudet, på en måte som ikke er i henhold til loven.
Det er Stortinget og regjeringen som skal bestemme nivået på landets spesialisthelsetjeneste og som skal påse at styringssystemene er i stand til å utvikle helsetilbudet i samsvar med lov og internasjonale forpliktelser Norge har sluttet seg til. FN-konvensjonen av 1966, Barnekonvensjonen og Kvinnekonvensjonen som gir befolkningen rettigheter til helsetilbudet, og er tatt inn i menneskerettsloven. Der står det at andre lover må vike hvis de kolliderer med disse.
Den enkelte pasient har rett til en individuell vurdering og behandling. Befolkningen i Norge kan forvente et svært høyt nivå på pasienttilbudet fordi vi bruker svært mye penger på helse- og omsorgstjenesten, og fordi vi er et rikt land. Professor Kirsten Sandberg som har sittet i FNs barnekomite, fremhevet de sterke rettighetene barn har i et rikt land som Norge, i sitt foredrag under Helserettskonferansen i Innlandet.
Annonse kun for helsepersonell
Systemet må endres
Metodevurderinger, den lange ventetiden på helsehjelp for mange, og den kraftige reduksjonen i sengeplasser, står ikke i samsvar med uttalelsen fra FN-komiteene (ØSK-komiteen og Barnekomiteen) om hvordan menneskerettighetene skal tolkes. Det har ikke manglet på advarsler om nedbygging av tilbudet til flere grupper og av fagmiljøer de siste årene. Samlet sett tyder dette på at det ikke investeres tilstrekkelig i pasienttilbudet.
Systemet med Nye metoder må endres slik at befolkningen kan få økt trygghet for at de får nødvendige vurderinger ved alvorlig sykdom og for at menneskerettigheter overholdes. Proba-rapporten fremhever kompromisset i Stortinget da spesialisthelsetjenesteloven § 4-4 ble vedtatt, og som innebar at det må sørge for at menneskerettigheter overholdes. Det er ingen tegn på at dette kompromisset ligger til grunn for dagens praksis eller finansiering.
Regjeringen og Stortinget bør diskutere og revidere dagens system med Nye metoder. Vi trenger et alternativ til Nye metoder med legitimitet og som kan romme forpliktelsene overfor befolkningen. Den engelske modellen med en uavhengig klinisk komite som gir råd, kan være et eksempel. I tillegg bør det undersøkes hvordan styrene og systemet fungerer med hensyn til å forvalte pasienttilbudet og pasientsikkerheten, altså kjerneoppgavene i helse- og omsorgstjenesten. Det må forventes mye av et system som skal forvalte våre fellesressurser og verdier i sykehusene, først og fremst at det investeres i pasienttilbudet og bemanningen for å videreutvikle spesialisthelsetjenesten til befolkningens beste.
Anne Kjersti Befring er professor ved juridisk fakultet. Hennes doktoravhandling dreide seg om persontilpasset medisin og rettslige perspektiver, der hun blant annet analyserte retten til nødvendig helsehjelp og forholdet mellom generelle og individuelle vedtak, samt menneskerettigheter. Fra tidligere har hun arbeidserfaring fra helseforvaltningen og legeforeningen.
