Sammenslåingen av Ukom og Helsetilsynet styrker ikke pasientsikkerheten

Regjeringens ønske om å slå sammen Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) og Helsetilsynet er ikke fornuftig. Hensikten er angivelig å effektivisere og forbedre læringen av hendelser i helsevesenet. I sitt debattinnlegg i DM den 5. februar, synes to direktører fra Helsetilsynet å støtte forslaget. Problemet er at man dermed ignorerer den unike rollen og betydningen Ukom, som et uavhengig organ for granskning av alvorlige hendelser, representerer. Sammenslåingen vil ikke føre til en forbedring av systemet, snarere bare forsterke de uklarhetene som allerede finnes. 

Behov for et uavhengig organ

Det argumenteres for at kvalitet skapes i tjenestene og ikke i helseforvaltningen, og at målet er metoder som er virksomme, etterprøvbare og egnet for tjenestene. Dette er et prisverdig synspunkt, men det overser behovet for et uavhengig organ som lettere kan identifisere systemsvakheter som årsak til uønskede hendelser. Ukom’s sanksjonsfrie rolle gjør det mulig å få frem opplysninger som et tilsyn ikke nødvendigvis kan avdekke. Denne frie rollen er avgjørende for at involverte i en hendelse skal kunne være ærlige, og at man på bakgrunn av dette og en faglig vurdering skal kunne gi anbefalinger til lovgiver, departement, direktorat og tilsyn. 

I debattinnlegget hevdes det at både Helsetilsynet og Ukom har et mål om å fremme læring og forbedring, men at Helsetilsynet har et bredere oppdrag og større virkemiddelapparat enn Ukom. Imidlertid er det jo nettopp denne forskjellen som er kjernen i problemet. Helsetilsynet skal primært følge opp mulige lovbrudd og faglig svikt, mens Ukom’s oppgave er å lære av systemsvakheter. En sammenslåing vil viske ut denne viktige forskjellen og undergrave muligheten for læring. 

Vi trenger en havarikommisjon etter Frostasaken

Andre sektorer tenker annerledes

Det er også et tankekors at ingen ville foreslå å slå sammen Luftfartstilsynet og Statens havarikommisjon for transport. En uavhengig kommisjon anses som nødvendig for å gi råd til tilsynet og andre myndighetsorganer, basert på opplysninger fra de involverte som kan forklare seg uten redsel for sanksjoner. Hvorfor skulle helsevesenet være annerledes? Regjeringens eget forslag til ny lov om den planlagte partnerdrap-kommisjonen, som er bygget opp i samsvar med Ukom-loven, viser også at det er forståelse for behovet for en uavhengig kommisjon i andre sektorer.

Debattinnlegget fra representanter for Helsetilsynet understreker behovet for en god meldeordning. Dette er et viktig poeng, men det er ikke et argument for å legge ned Ukom. Problemet er ikke varslingsordningen, men manglende lokal kompetanse og ressurser i helsetjenestene. Det er snarere behov for at tilsynsmyndigheten blir «strammere i klypa», ikke at Ukoms uavhengige stilling og funksjon endres. Den pågående rettssaken i Frosta illustrerer dette.

Avgjørende for et trygt helsevesen

Den foreslåtte endringen betyr også at betydelige ressurser vil måtte benyttes til omorganiseringen. Et nytt register er kostbart, både å opprette og å kvalitetssikre. Disse pengene kunne i stedet vært benyttet til å styrke begge etatene i deres respektive funksjoner, slik at de bedre kan ivareta sine oppgaver. Statsforvalternes ressurser synes ikke å strekke til for alle deres oppgaver.

Det har heller ikke vært gjort en evaluering av Ukoms virksomhet og i hvilken grad de ønskede mål bak etableringen er oppnådd. En sammenslåing av Ukom og Helsetilsynet vil derfor lett kunne ende med å undergrave tilliten og svekke arbeidet med pasientsikkerhet, ikke det motsatte.

En uavhengig kommisjon for å lære av feil er avgjørende for et trygt og velfungerende helsevesen. 

Ingen oppgitte interessekonflikter

Man bygger ikke tillit gjennom å granske seg selv