Nå har vi ikke tid til å vente lenger, Vestre!
Ubehandlet hørselstap kan føre til ensomhet, depresjon og sykmeldinger, og gir økt risiko for demens. Lange ventetider på å få tilpasset høreapparat - mange steder mer enn ett år - gjør at problemene øker. Nå haster det å ruste opp hørselsomsorgen.
Annonse kun for helsepersonell
18,2 prosent av voksne nordmenn lever i dag med et hørselstap. Om lag 300 000 bruker høreapparat. I årene som kommer vil det bli langt flere: NAV har siden 2016 regnet med en økning i behovet for høreapparattilpasninger på to prosent hvert år fram til 2030.
En av årsakene er at vi blir eldre. Ifølge SSBs befolkningsframskrivinger vil 1,5 millioner nordmenn være 65 år eller eldre i 2050. Befolkningen over 80 år er forventet å doble seg i samme tidsperiode. Svært mange av disse vil ha nedsatt hørsel og trenge høreapparat. Fra tidligere studier vet vi at rundt 60 prosent av alle nordmenn mellom 60 og 79 år har en hørselsutfordring. Innen 2050 kan denne gruppen hørselshemmede alene øke med nærmere 400 000 mennesker.
Mangel på audiografer
Samtidig er det allerede i dag stor mangel på spesialister og audiografer som kan utrede og tilpasse høreapparat. Audiografutdanningen er treårig og gir en bachelorgrad. For mange avbryter utdanningen, og omtrent halvparten velger å ikke begynne i jobb som audiograf. Initiativ for å gjøre utdannelsen mer attraktiv krever langsiktige tiltak.
Annonse kun for helsepersonell
Mange som starter i yrket velger å gå over i andre yrker, eller gå fra offentlig til privat sektor. En undersøkelse Audiografforbundet gjorde tidligere i vår viste at 30 % vurderer å bytte jobb. Vi vet også at mange autoriserte audiografer allerede har sluttet. Det er grunn til å tro at vi i realiteten har mange nok ferdig utdannede, flere hundre står trolig utenfor yrket. Tiltak må derfor handle om rammene for selve audiografstillingene, og det må gjøres noe nå.
Øker risikoen for demens
Over hele landet ser vi lange køer i hørselsomsorgen. Ventetiden fra man får henvisning til man får høreapparat er altfor mange steder ett år, andre steder enda lenger. Og mens vi venter, blir både hørselen og helsen dårligere.
I 2023 viste en ny, norsk studie at personer med hørselstap har 36 prosent høyere risiko for å utvikle demens enn personer med normal hørsel.
Flere forskningsartikler har den siste tiden vist det samme: Ubehandlet hørselstap er den største enkeltrisikofaktoren for å utvikle demens.
Det er mer enn 100 000 personer med demens i Norge i dag. Helsedirektoratet forventer mer enn en dobling innen 2050, til 238 000 personer. Det vil gi formidable utfordringer for helsetjenestene. Nøyaktig hvor mange av disse tilfellene som kan forhindres ved bruk av høreapparat er vanskelig å fastslå, men Lancets demenskommisjon peker på hørselstap som den største modifiserbare enkeltfaktoren for å forebygge demens. Her spiller tidlig oppdagelse og behandling med høreapparat en viktig rolle. En studie publisert i The Lancet i 2023 viste ingen økt risiko for demens blant de som brukte høreapparat.
Med andre ord: Dagens hørselsomsorg er en del av morgendagens demensomsorg. Skal vi forebygge demens, må vi starte med å behandle hørselstap. Hørselsomsorgen trenger flere hender og friske midler for å kutte ventetidene og få nødvendig kvalitet på tjenestene til oss med hørselsutfordringer.
Belastende ventetid
Annonse kun for helsepersonell
«Jeg har ventet på å få høreapparat i 1,5 år, og fikk nettopp beskjed om at jeg har fått time om 6 måneder. Det sosiale livet mitt er nærmest ikke-eksisterende.»
Dette er et av svarene Hørselshemmedes Landsforbund fikk da
vi spurte våre medlemmer hvor lenge de har ventet på hørselsutredning og
tilpasset høreapparat, og hvilke konsekvenser ventetiden har fått.
Mer enn 11 000 personer deltok i undersøkelsen. Svarene viser at ubehandlet hørselstap påvirker jobb, studier, familieliv og livskvalitet. Det er dårlig samfunnsøkonomi.
«Måtte droppe ut av videregående skole på grunn av manglende tilrettelegging og mangel på høreapparat.»
«Måtte slutte i jobben som journalist.»
«Måtte slutte i kommunestyret, formannskapet og som meddommer i tingretten.»
I tillegg kommer slitasje på skjelett, nakke og rygg, og psykiske plager som stress, sorg og utenforskap. Depresjon, utbrenthet og fatigue er ikke uvanlige følgetilstander. Ensomhet er en gjenganger.
Grep må tas nå
Helseminister Jan Christian Vestre løfter nå ventetider som et prioritert område. Hørselsomsorgen har vært forsømt lenge og må komme høyt på listen i dette arbeidet. Når det gjelder hørsel vet vi hvor skoen trykker. Kartlegging ble gjort av Helsedirektoratet i 2020. Det er bare å ta de nødvendige grepene. Det haster! Nå har vi ikke tid til å vente lenger.
Ingen oppgitte interessekonflikter.
