En uhørt situasjon

Mange kan kjenne seg igjen i hvor krevende det kan være å føre en samtale i et støyete rom. I det du bikker 40 er det ofte litt vanskeligere å henge med i diskusjonen rundt bordet i en bråkete restaurant. Det er slitsomt å sitte konsentrert for å få med deg det som sies.

Se så for deg at fra du står opp til du legger deg må du anstrenge deg for å få med deg det som bli sagt. Noen ganger føler du deg litt dum, fordi du går glipp av ting på jobb eller når du er sammen med familien. Du får småirriterte kommentarer fra partneren og vennene dine. Du føler deg i økende grad utenfor og sliten.

Du bestemmer deg for å ta tak og henvender deg til helsevesenet. Der blir du møtt av en fastlege med lite kunnskap om hørsel og opp mot 52 ukers ventetid for å komme til audiograf. Slik er det mange steder i landet, noen steder til og med verre.

Du er ikke alene

Dette angår oss alle. En million nordmenn har en hørselsutfordring. Vi er 300 000 som bruker høreapparat, trolig burde vi vært langt flere. Og ettersom Norge har en aldrende befolkning, vil flere få behov for høreapparat.

En undersøkelse av landets hørselsklinikker, vi i Hørselshemmedes Landsforbund har gjort i samarbeid med det hørselsfaglige miljøet i Norge, bekrefter alvoret i situasjonen.

Resultatet er nedslående. Undersøkelsen viser en hørselsomsorg der ventetidene er lange, og når du først får en time, gjør tidspress hos helsepersonellet du møter at oppfølging eller behandling ikke blir optimal. Du blir gjerne sittende å vente på en etterkontroll som ikke kommer. Du får heller ikke god nok oppfølging eller opplæring i å bruke apparatene, noe som resulterer i at alt for mange gir opp og putter høreapparatene i skuffen.

Det haster

Det er flere grunner til at denne undersøkelsen burde få alarmklokkene til å gå hos helsepolitikerne. Forskning viser at ubehandlet hørselstap utgjør den største enkeltrisikofaktoren for å utvikle demens. En nyere undersøkelse basert på data fra HUNT viser at det er 36 prosent større sannsynlighet for å få demens blant de med ubehandlet hørselstap enn de med typisk hørsel.

Hørselsutfordringer er også en skjult årsak til andre plager, både fysisk (slitasje på skjelett, nakke og rygg) og psykisk. Noen opplever sorgreaksjoner og fortvilelse over konsekvensene av et funksjonstap, andre kan oppleve stress. Flere isolerer seg og trekker seg tilbake.

Det er viktig å understreke at klinikerne gjør så godt de kan innen svært trange rammer. Audiografer er en yrkesgruppe som vil gi pasienten en så god hørselshelse som mulig. Men de jobber under press og opplever daglige utfordringer når det kommer til kapasitet og tid. Befolkningsvekst og eldrebølge i kombinasjon gjør at hørselsklinikkene i en årrekke har fått større pasientpågang, og denne utviklingen vil bare fortsette i årene som kommer.

Dette har Hørselshemmedes Landsforbund ropt høyt om i lang tid. Den 3. mars markerer vi verdens hørselsdag i regi av Verdens helseorganisasjon (WHO). Organisasjonen påpeker at hørselstap ofte blir referert til som en "usynlig funksjonshemming", ikke bare på grunn av mangelen på synlige symptomer, men også fordi det er et område som kontinuerlig har blitt ignorert av beslutningstakere.

Dette gjelder dessverre også i Norge. Hørselsomsorgen trenger flere hender, friske midler og økt kvalitet. Og det haster.

 Ingen oppgitte itneressekonflikter