Norsk psykiatrisk forenings forslag er i strid med gjeldende lov

Oppgavedeling i helsevesenet er en av de viktigste og vanskeligste diskusjonene i dagens helsevesen, som berører alle ansatte. Hvis den skal føre til gode løsninger, krever det konstruktive innlegg som anerkjenner den ulike kompetansen ansatte og yrkesgrupper besitter.

Helseforetak flere steder har startet prosesser om hensiktsmessig oppgavedeling i tjenestene. Helsepersonellkommisjonens rapport og nåværende eller prosjekterte bemanningsutfordringer beskrives som bakteppe og begrunnelse for disse. Helsedepartementet har også tatt grep som peker i denne retningen, både med formuleringer i Nasjonal Helse- og samhandlingsplan og TØRN-prosjektet som er gitt et nasjonalt mandat på temaet både i kommunale helsetjenester og i spesialisthelsetjenesten.

Faglig samarbeid er essensielt

Dette er et krevende arbeid, da det er mye tolkningsrom i lovverk, forskrifter, rundskriv og tilsynsrapporter. Helsepersonelloven sier for eksempel at avgjørelser skal fattes av den med best faglig kompetanse, når profesjoner samarbeider. Det er ikke alltid like tydelig hvem som har best faglig kompetanse, noe som medfører at godt faglig samarbeid er essensielt. Kravet til forsvarlige helsetjenester er heller ikke en statisk standard som gir et entydige svar om innholdet i de psykiske helsetjenestene.

Oppgaveglidning i psykisk helsevern - behov for tydeligere oppgavefordeling

Temaet oppgavedeling er særlig komplisert fordi det er preget av kryssende interesser i tillegg til uklare føringer. Alle ansatte, yrkesgrupper og helseprofesjoner ser tjenestenes behov fra sitt eget faglige ståsted, samtidig som prosessene vekker ønske om å hegne om egen status og egne stillinger. For å spissformulere; jeg har deltatt på mange møter om temaet, alle er enige om at god oppgavedeling er viktig, men alle fremholder samtidig at det er flere av deres egen yrkesgruppe som utgjør løsningen.

Bedre måling av tjenestene

Det er heller ikke slik at politikere, befolkningen eller arbeidsgivere sitter med muligheten til å vurdere temaet og foreslåtte løsninger tilstrekkelig. Pasienter er kun opptatt av å motta helsetjenester som dekker deres behov, politikere er opptatt av det samme, men samtidig av at tjenestene leverer mest mulig helse ut fra budsjettet de tildeles. Arbeidsgiver er opptatt av å ta ansvar for disse to forventningene og balansere dem ut i konkrete løsninger. Dette er en av årsakene til av Psykologforeningen har anbefalt bedre måling av tjenestene, for å kunne styre faglig utvikling etter pasientenes utbytte.

Fordi temaet er så komplekst, må diskusjonen nødvendigvis involvere faggruppene som både er de berørte parter og sitter på kompetansen om tjenestenes faglige innhold og behov. For at vi skal lykkes med denne diskusjonen, må alle parter gå inn i den med en gjensidig anerkjennelse av hverandres bidrag, en felles forståelse av lovverk og øvrige rammevilkår og et ønske om å finne realistiske løsninger som gagner pasientene og balanserer de ulike komplekse hensyn.

Forslag i strid med gjeldende lov

Bidraget som Norsk psykiatrisk forening leverer i Dagens Medisin, svarer ikke på noen av disse kriteriene. For det første strider forslaget om at psykiatere skal ha ansvar for all utredning og behandling mot gjeldende helselovgivning, der psykologer har hatt selvstendig behandlingsansvar siden 1974 og psykologspesialister vedtaksansvar siden 2001. 

For det andre er det ikke realistisk. Det er vanskelig å se hvordan de 1485 psykiaterne i psykisk helsevern skal kunne ta over oppgavene for 4276 psykologer og psykologspesialister som i dag håndterer denne oppgaven. For det tredje mangler bidraget fra psykiaterne anerkjennelse av kollegaene som deres medlemmer samarbeider med i tjenestene hver eneste dag, nettopp under de nåværende forutsetningene om at de er likeverdige som selvstendige faglige ansvarlige. For det fjerde strider forslaget mot årevis med faglig utvikling i retning av større tverrfaglig teamarbeid og helhetlig tenkning om pasientenes behov. For å nevne noe.

Utfordrende diskusjoner

Kloke valg og psykisk helsevern

Psykisk helsevern er tjenesten hvor god oppgavedeling kan gi de mest utfordrende diskusjonene. Nettopp fordi det er en tverrfaglig tjeneste som skal kunne dekke de ulike elementene av pasientenes problematikk og behov. Det gjør at psykiatere og psykologer jobber skulder ved skulder med sykepleiere, vernepleiere, sosionomer, fysioterapeuter, ergoterapeuter, miljøarbeidere, jobbspesialister og mange flere. Det medfører høye krav til samarbeid og delvis overlapp i noen oppgaver. Det igjen øker kompleksiteten i oppgavedeling og viktigheten av gode ansvarsavklaringer.

Våre medlemmer skal nå inn i disse diskusjonene på flere arbeidsplasser, hvor det skal balanseres ulike faglige hensyn, vilkår for rekruttering og arbeidsmiljø og aller viktigst; det beste mulige tilbudet til pasientene. Da er ikke innspillet fra Norsk Psykiatrisk forening en god start.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Enda mer kommunalt ansvar for allmennlegetjenester – en god ide?