Helgelandssykehusdebatten: – Kanskje Nyberg burde følge sitt eget råd
I et debattinnlegg i Dagens Medisin, med flere, mandag 22. juli i år kommer Harald Nyberg med en rekke påstander som ikke kan få stå uimotsagt.
Harald
Nyberg unnlater også å skrive at han er tidligere kardiolog og spesialist i mage-tarmsykdommer
ved Sandnessjøen sykehus og har skrevet en rekke innlegg der han går til angrep
på det han kaller lokale Rana-sentrerte samfunns- og næringsinteresser.
Jeg håper Nyberg var mer nøyaktig i sitt arbeid som kardiolog og spesialist i mage-tarmsykdommer enn han nå er i sine påstander. Han skriver blant annet «-Regionen har mistet et stort akutt hoved-sykehus for Helgeland, sentralt plassert for 100.000 beboere og brukere», som er en betydelig overdrivelse (cirka 25 prosent) av det faktiske antallet beboere på Helgeland som er cirka 78.000.
Han skriver videre om prosessen at «Det ble en politisk-, samfunns- og næringsstyrt agenda for sykehusplassering i Rana, lokalisert langt nord for befolkningssentrum på Helgeland. Geografisk med lange og kostnadskrevende reiser for 100.000 beboere og brukere med behov for medisinsk behandling». Hvordan det kan være mulig eller riktig må nesten Nyberg forklare, i og med at cirka 33.000 av de faktiske cirka 78.000 bor i kommunene Rana, Nesna og Hemnes og dermed vil få enda lengre reiser og høyere kostnader med Nybergs plan.
Nyberg skriver også at lovpålagte oppgaver som forskning, utdanning og nasjonale tjenester for medisinsk spesialisering vil ha vanskeligere for å oppfylles ved store geografiske avstander til fagmiljøer, men han ser ikke ut til å ta inn over seg at spesielt utdanningen av sykepleiere foregår for Helgelands del ved Campus Helgeland som befinner seg i Mo i Rana.
Og her kommer man inn på enda et viktig punkt som Nyberg ikke nevner med et ord; behovet for rekruttering av fagpersoner. I et innlegg i Dagens Medisin skriver Michael Strehle, leder ved Finnmarkssykehuset Kirkenes, dette:
«Betydningen av sentralitet for rekruttering. Her vises til rapport fra SSB Regional mobilitet og yrkesaktivitet blant helsefagarbeidere og sykepleiere og rapporten «Tid for handling». Rekruttering av sykepleiere og fagarbeidere er en av de største utfordringer i spesialisthelsetjenesten i dag. Sentralisering til større enheter i Helse Nord vil kreve at disse yrkesgrupper flytter dit der sykehusene ligger. Rapporten fra SSB konkluderer med at sykepleiere og helsefagarbeidere i stor grad jobber der hvor de bodde da de var 16 år gammel. Dette gjelder i større grad i områder med stor sentralitet og i mindre grad i områder med lav sentralitet. Dette betyr at man i områder med lav sentralitet må heller regne med fraflytting av sykepleiere og helsefagarbeidere enn med tilflytting».
Slik situasjonen var da dette ble skrevet, og alternativet som ble diskutert var ett sykehus plassert i en av byene Sandnessjøen, Mosjøen eller Mo i Rana, så ville ett sykehus i Sandnessjøen kreve at 29 prosent av alle sysselsatte i kommunene Alstahaug, Herøy, Leirfjord og Dønna være ansatt i helsesektoren. For ett sykehus plassert i Mosjøen vil det kreves at 27 prosent av alle sysselsatte i kommunene Vefsn og Grane jobber i Helsesektoren. For ett sykehus plassert i Rana vil det kreve at 20 prosent av de sysselsatte i Rana og Hemnes jobber i helsesektoren.
Strehle skriver videre: «Det er åpenbart at en sentralisering på Helgeland ikke uten videre kan være bærekraftig gitt at nasjonalt gjennomsnitt er cirka 15 prosent sysselsatte i helsesektoren. Det er innlysende at økt behov for helsepersonell bare kan dekkes ved tilflytting av helsepersonell, noe som er usannsynlig når man vet at behovet for helsepersonell er stort over hele landet, og den demografiske utviklingen i Nord-Norge og på Helgeland spesielt går feil vei».
Man vet også fra tidligere, ved forsøk på å få ansatte ved HSYK Mosjøen til å pendle eller flytte til Sandnessjøen i forbindelse med en eventuell flytting av funksjoner fra Mosjøen til Sandnessjøen, at pendlerviljen er minimal og at det bekrefter de problemene man vil få i forhold til rekruttering av nødvendig fagpersonell. Mo i Rana har i tillegg det absolutt største fagmiljøet av alle sykehusene på Helgeland og har små problemer med rekruttering, i motsetning til det forslaget Nyberg kommer med det rekruttering og ikke minst økonomi vil sette en effektiv stopper for det Nyberg drømmer om.
Kanskje Nyberg burde følge sitt eget råd, skrevet i et annet innlegg i Dagens Medisin:
«Det bør være en plikt og et samfunnsansvar å gi ledelse og forvaltning i Helse Nord det arbeidsrom og tid de har behov for, for å arbeide fram en funksjons- og ansvarsfordeling mellom sykehusene i landsdelen i samhandling med de øvrige forpliktende arbeidene som ligger på bordet. Helse Nord bør innvilges arbeidsfred».
Det siste gjelder også for Harald Nyberg.
Ingen interessekonflikter oppgitt