Pasientene ofres i et taktisk politisk maktspill 

Avgjørelsen i Helse Nord 19. juli om at det skal være to små sykehus for beboerne på Helgeland, vil svekke både medisinskteknisk utvikling og det medisinskfaglige for generasjoner fremover.

Påførte konsekvenser overlates til fagdirektører og styremedlemmer som ikke vil stå ansvarlig overfor folket, eller overfor kritisk syke mennesker med behov for helsehjelp innen «Golden hour». 

Uopprettelig skade

Dette er et systemskifte for Helgeland. Regionen har mistet et stort akutt hoved-sykehus for Helgeland, sentralt plassert for 100.000 beboere og brukere. I stedet blir det to små sykehus, plassert i Rana og i Sandnessjøen.

Kortreist helse til små sykehus vil ikke spare liv og helse, men vil bidra til tap av tid for fagmedisinsk utredning og behandling ved Nordlandsykehuset i Bodø, eller St. Olavs hospital i Trondheim. Det er en politisk styrt desimering av sykehusstrukturen for Helgeland

Internasjonal krigføring har vist seg å kunne påvirke politisk maktstyring og utrygghet, både nasjonalt og regionalt. Debatten om fremtidig sykehusstruktur for Helgeland skulle være en åpen, forutsigbar og etterprøvbar medvirkningsprosess for sykehuslokalisering.

Under tiden ble god forvaltningsskikk endret til en lukket og styrt prosess.

Det ble en politisk-, samfunns – og næringsstyrt agenda for sykehusplassering i Rana, lokalisert langt nord for befolkningssentrum på Helgeland. Geografisk med lange og kostnadskrevende reiser for 100.000 beboere og brukere med behov for medisinsk behandling.

Det tapte hoved-sykehuset 

Beboerne i Rana vil med riktig og nødvendig plassering av et hoved sykehus for Helgeland rekke frem til sykehusbehandling innen 55 min - det samme vil 8 av 10 helgelendinger. Det gjelder også for 2.3 millioner nordmenn, som rekker behandling ved sine respektive sykehus innen 1 time.

Feil plassering av et hoved-sykehus for Helgeland, vil påtvinge miljø-kostnader og samfunns-kostnader med lange syketransporter og helsebelastning med forlenget liggetid i avdelingene ved Nordlandssykehuset i Bodø og ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

Kostnadsdrivende 

Lang og kostnadskrevende syketransport vil være belastende for syke og kritisk syke pasienter. Det er en kostnads-drivende belastning for helsebudsjett og samfunnsøkonomi. Dette vil også ha vidtrekkende negative konsekvenser for rettferdig helseberedskap, og for generell samfunnssikkerhet.

Lovpålagte oppgaver som forskning, utdanning og nasjonale tjenester for medisinsk spesialisering vil ha vanskeligere for å oppfylles ved store geografiske avstander til fagmiljøer. 

Samfunnskostnadene ved svake helseinstitusjoner vil for akutt syke, være mer kostnads-drivende ved fullskala innsats og sørge-for-ansvar, enn ved riktig plassering av stort akutt sykehus for Helgeland - eller om nødvendig, ved private tjenesteytende helseinstitusjoner.

Politisk maktstyring 

Lokale og sentrale politikere, styremedlemmer, media og ulike typer nettverk, har over år bidratt til politisk beslutningsprosesser til skade for Helgeland.

Det bør etablere et nasjonalt fagmedisinsk beredskapsorgan for standardisering av fagkompetanse til vurderte befolkningsområder.

Det vil unngå at vi får en politisk maktstyring og avvik fra en nødvendig sykehusplassering på Helgeland for kommende generasjoner.

Et Helgelandssykehuset, Tovensykehuset i Leirfjord kommune, vil for 100.000 brukere gi kortere reise for fagmedisinsk kompetanse, og gi bedre helsegaranti for beboerne og brukerne.

I forhold til bosetning, næringsvirksomhet, industri og ferdsel langs kysten og innlandet av Helgeland, vil ett stort akuttsykehus med riktig lokalisering, gi den beste tryggheten for beboere og brukerne.

To små sykehus vil ikke kunne tjene behovene når demografien endres, og de medisinske fagområdene utvikles.

Ingen oppgitte interessekonflikter.