Saksbehandlingstid hos Personvernombudet forsinker forskning

FORSKNING ER VIKTIG for å utvide vår kunnskap og forståelse av verden rundt oss og den er selve grunnlaget for fremskritt. Vitenskapelig forskning er helt essensielt for utvikling av ny teknologi, nye medisinske behandlinger eller metoder for å løse kompliserte problemer. Forskning er også en viktig del av å kvalitetssikre det vi allerede gjør, og særlig er dette gjeldende innenfor helseforskning. Både for å kunne ny-utvikle eller kvalitetssikre gjennom helseforskning er det svært ofte at man må inkludere pasienter eller benytte seg av sensitive personopplysninger, og i så fall må forskningsprosjekter oppfylle krav i personvernforordningen og personopplysningsloven. I tillegg må samfunnets interesse klart overstige ulempene til den enkelte. I denne sammenheng kommer Personvernombudet inn. Personvernombudet står sentralt i virksomhetenes etterlevelse av personvernlovgivningen og spiller en avgjørende rolle i å sikre at forskningsprosjekter følger de til enhver tid gjeldende personvernregler og -retningslinjer. Godkjennelse fra personvernombud er derfor ofte nødvendig før et forskningsprosjekt kan starte.

Men hva gjør man når saksbehandlingstiden hos Personvernombudet blir uutholdelig lang? Og hva er i så fall konsekvensene av dette?

FORSINKELSER. For det første kan forsinkelser med godkjennelse fra Personvernombud bremse forskningsprosessen - fra prosjektplanlegging til datainnsamling og analyse. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for forskere som jobber under tidspress, for eksempel PhD-stipendiater med typisk 3 års ansettelser for å fullføre sin PhD-grad, og hvor rask tilgang til data og resultater er helt nødvendig.

For det andre kan lange ventetider påvirke finansiering. Forskningsmidler er ofte forbundet med bestemte tidsrammer, og forsinkelser kan derfor føre til at midlene utløper før prosjektet er fullført.

Informasjon om pasienten tilhører pasienten

For det tredje kan forsinkelser i saksbehandlingstid redusere viljen til å gjennomføre prosjektet fra forskerens side, og som igjen hindrer vitenskapelige fremskritt innen områder som er avhengige av persondata.

SAKSBEHANDLINGSTID. Jeg er selv over halvveis i mitt PhD-løp og har siden start planlagt en studie der jeg har behov for tilgang til journalopplysninger fra flere av de store sykehusene i Norge. For å få tilgang til slike opplysninger må Personvernombudet ved hvert enkelt sykehus godkjenne at mitt prosjekt faller innenfor de rammene som lovverket tillater for utlevering av sensitive personopplysninger. Det er godt at det er klare rammer for hvordan sensitive personopplysninger om pasienter skal kunne deles ut til forskningsformål, men når saksbehandlingen drøyer vil det ha negative følger for meg og vårt prosjekt. Jeg har en streng tidsramme å forholde meg til som PhD-stipendiat og der jeg i ytterste konsekvens ikke får fullført min grad dersom tiden overskrider i stor grad. Det har gått et halvt år siden jeg sendte en forespørsel til Personvernombudet ved ulike HF/sykehus og i de fleste tilfellene har jeg ikke fått svar. Akkurat nå er jeg usikker på om jeg får fullført mitt prosjekt.

Avslutningsvis vil jeg si at det er helt avgjørende både for forskere og for samfunnet som helhet at saksbehandlingstiden ved Personvernombud effektiviseres for å sikre at forskningsprosjekter kan bli gjennomført i tråd med personvernkrav samtidig som de opprettholder nødvendig fremdrift. Forskning er tross alt en nødvendighet for å drive samfunnet videre.

Innsender er PhD-student og opplever at doktorgradsoppgaven blir forsinket av lang saksbehandlingstid hos personvernombudene. Utover dette er det ingen oppgitte interessekonflikter.

Helse Vest har delt ut innovasjonspris for oppfølging av førstehjelpere