Helse Vest har delt ut innovasjonspris for oppfølging av førstehjelpere

Ved Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (RAKOS) følges førstehjelpere opp i etterkant av alvorlige hendelser. 

Prosjektleder Anna Marie Moe Øvstebø forteller at de som kommer til senteret er vanlige folk som plutselig har havnet i en situasjon som førstehjelper. Det kan være personer som har kommet først til en bilulykke – eller personer som har opplevd at en nær slektning får hjertestans. 

Noe av det viktigste man kan gjøre for førstehjelperen er, ifølge henne, å gi anerkjennelse fra helsetjenesten for jobben de har gjort. 

– Bare det å ringe 113 er en stor mestring i seg selv. Det å sikre at hjelpen er på vei er en god trygghet. Dersom de i tillegg får hjelp til å utføre førstehjelp på stedet, med veiledning på telefon, kan være det som gjør at personen overlever. Det å utføre brystkompresjoner fram til ambulansen kommer, er både fysisk og psykisk krevende, uttaler Øvstebø. 

Forskningsprosjekt

Senterleder for RAKOS, Thomas Lindner, i Helse Stavanger, forteller at de arbeider med å lage en nasjonal database, hvor opplevelsene til førstehjelpere kartlegges. 

I prosjektet ser de også på hvilke tiltak som bør inngå i Oppfølging av førstehjelpere og hvordan opplevelsen kan bedres gjennom systematisk oppfølging fra helseforetakene. 

– RAKOS har fått i oppgave fra Helse Vest å få denne databasen på plass, og vi har som mål at vi har en landsdekkende løsning på plass i løpet av to til tre år, sier Lindner til Dagens Medisin. 

Senterlederen forklarer at de registrerer hvor mange førstehjelpere som ringer inn, hvilke behov de har, hvilke hovedutfordringer som går igjen og hvor fornøyde de er med oppfølgingen vår.

Han legger til at prosjektet er godkjent hos Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og Personvernombudet (PVO).

– De fleste førstehjelperne er bekymret for om de har gjort noe galt, men å prøve og hjelpe utgjør 80 prosent av det som er mulig. AMK oppfordrer førstehjelperer til å ringe, sier Lindner.

Lindner forteller at de ønsker at det skal være flere helseforetak som tilbyr lokal oppfølging. ​Han mener tilbudet kan øke den generelle beredskapen i landet og bidra til at folk vet at de vil få hjelp i etterkant.  

Prosjektet baserer seg på forskningen og doktorgraden til Wenche Torunn Mathiesen, som konkluderte med at man må satse mer på å følge opp livredderne.