Helseangst utfordrer helsetjenesten – mer egenomsorg er nødvendig

ALDRI HAR DET VÆRT LETTERE.  å finne informasjon om egen helse og egenomsorg på nettet. På samme tid oppsøkes leger mer enn noen gang – ja, i så stor grad at bærekraften i helsevesenet rett og slett er truet.

Det er jo et eneste stort paradoks. Jeg vil kalle det helseangst.

Folk bekymrer seg unødvendig for symptomer som ofte er ufarlige. Svaret har de ofte funnet på nettet. Lege må oppsøkes.

Denne overdrevne helseangsten har blitt en vesentlig bidragsyter til overforbruk av helsetjenestene. Det er på høy tid at vi tar et skritt tilbake og vurderer hvordan vi kan bidra til å løse denne utfordringen.

NETTET BIDRAR TIL BEKYMRING. Fakta er at i dagens digitale tidsalder har vi aldri hatt så mye informasjon og ressurser tilgjengelig for å ta vare på vår helse. Google og andre søkemotorer kan besvare nesten enhver helsebekymring med et enkelt tastetrykk.

Men tilgangen til informasjon, som ikke alltid er nøyaktig eller pålitelig, har også en skyggeside. Det har ført til en økning i helseangst.

HELSEKOMPETANSEN MÅ ØKES. Feilaktige selvdiagnoser og unødvendige bekymringer gjør at mange flere følger rådet om å kontakte fastlegen hvis de er i tvil om noe. Dette skaper et enormt press på helsevesenet - et press som legger beslag på dyrebare ressurser som i større grad kunne ha blitt brukt på dem som virkelig trenger det.

Retningslinjer for forebyggende og behandling i primærhelsetjenesten - tid for å prioritere måtehold

For å løse problemet må vi øke befolkningens helsekompetanse. Dette betyr å gi folk kunnskapen og verktøyene de trenger for å ta vare på sin egen helse og forstå når de faktisk bør søke medisinsk hjelp. Dette inkluderer opplæring om hvordan man observerer og registrerer symptomer. Eksempler her er barns alminnelige forkjølelsessykdommer og egenoppfølging av kroniske tilstander som høyt blodtrykk, hjertesvikt, KOLS og diabetes.

MÅ LÆRES TIL STØRRE ANSVAR. En god egenobservasjon- og behandlingsplan som fastlege eller spesialisthelsetjenesten setter opp sammen med pasienten, vil være til stor nytte. Ved å lære å gjenkjenne tidlige tegn på sykdom – eller forverrelse av kronisk sykdom og hvordan man følger med på viktige egenmålinger, kan folk ta mer ansvar for sin egen helse.

Dette vil ikke bare redusere overforbruket av helsetjenester, men også bidra til tidligere og mer effektiv behandling når det er nødvendig. Sykehusinnleggelser kan unngås. Det vil også styrke kommunikasjonen mellom pasienter og helsepersonell, da folk vil kunne beskrive sine symptomer og observasjoner over tid mer presist.

VI HAR EN JOBB Å GJØRE. For å oppmuntre til økt helsekompetanse, bør det være økt tilgjengelighet av opplæringsprogrammer, workshops og kampanjer som gir folk den nødvendige kunnskapen. Dette bør styrkes i regi av helsestasjon, for foreldre i barnehage, av helsesykepleiere i skolen, ved frisklivsentraler og fortsette gjennom hele livet, slik at alle kan dra nytte av økt helseforståelse.

Kunstig intelligens kan gi ny verdi til gamle pasientjournaler

Samtidig må vi oppmuntre folk til å bruke helsetjenestene med klokskap. Dette innebærer å skille mellom alvorlige symptomer som krever umiddelbar medisinsk oppmerksomhet og mindre ubehag som kan håndteres selv. Det er viktig at folk lærer å stole på sin egen dømmekraft og søke profesjonell hjelp når det er nødvendig.

EGENOMSORG ER NØKKELEN. Egenomsorg er rett og slett nøkkelen til en bærekraftig helsetjeneste. Ved å utstyre folk med kunnskap, reduserer vi overforbruket av helsetjenester og sikrer at de som virkelig trenger hjelp, får rask og effektiv behandling.

Dette vil ikke bare avlaste helsevesenet, men også bidra til en sunnere og mer opplyst befolkning. Helsen vår er vår mest verdifulle eiendel, og det er på tide at vi tar aktivt ansvar for den.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Tenk annerledes, handle smartere rundt storforbrukerne av helsetjenester