Tenk annerledes, handle smartere rundt storforbrukerne av helsetjenester

TALL FRA HELSE SØR-ØST viser at 5 prosent av pasientene bruker om lag 50 prosent av sykehusenes ressurser. Å Identifisere og forstå disse storforbrukernes underliggende behov for helsetjenester gjennom smart bruk av data og analyse, er første steg mot å løse noen av utfordringene helsesektoren står overfor. 

Deretter må sektoren strukturere og designe mekanismer som identifiserer, forebygger og reduserer forbruket til storforbrukerne, for å virkelig kunne hente ut effektiviseringspotensialet. Standardiserte pasientforløp er et godt tiltak for effektiv behandling av det store flertall, men for noen pasienter vil personlig tilpasning gi bedre ressurseffektivitet på sikt.

SAMMENSATTE UTFORDRINGER. Undersøkelser fra NHS viser at 63 prosent av storforbrukerne er pasienter under 70 år. Gruppen kjennetegnes ofte av deres underliggende miljømessige, sosiale og psykologiske utfordringer, eller de er i hyppig kontakt med helsetjenesten på grunn av manglende koordinering og operasjonell svikt i systemet.

Kunstig intelligens løser problemer samtidig som den skaper nye

For å oppnå et mer helhetlig tjenestetilbud rundt pasientgruppene som utgjør storforbrukerne, er bruk av data og analyse, samt riktig perspektiv, avgjørende for å forstå pasientenes behov for helsetjenester. Ved å analysere enkeltpasientenes samlede interaksjoner med helsetjenesten, skiftes perspektivet fra å vurdere enkeltopphold og -kontakter til å betrakte pasientenes reise over tid. Dette gjør det mulig å dekke deres helsebehov på en mer helhetlig måte og se utover hva som har skjedd innenfor helseinstitusjonen i en gitt tidsperiode. Dette danner utgangspunktet for mer tilpassede, forebyggende og kostnadseffektive helsetjenester.

NY TILNÆRMING. Dagens konvensjonelle tilnærming ved norske sykehus fokuserer på aktivitetsvolum, ressursbruk og kostnader. Tilnærmingen tar utgangspunkt i at aktivitet alene er tilstrekkelig for å forstå ressursforbruk og hensikten er ofte å få mer ut av eksisterende ressurser.

Det finnes metodikker som har som formål å inkludere pasientene i denne likningen. Kompleksiteten som kjennetegner storforbrukernes helseutfordringer gjør at de ikke vil dra like god nytte av standardiserte prosesser og pasientforløp. Forbedringsinitiativer som baserer seg på konvensjonell tenkning kan for denne pasientgruppen ofte føre til svakere resultater. En mer helhetlig tilnærming som tar hensyn til at pasientenes behov ikke er standardiserte, men persontilpasset, er essensielt for å ta neste steg i å forbedre helsetjenestene. På sikt vil dette gi mer forebygging og dermed redusert forbruk av helsetjenester i regi av storforbrukerne. Med tanke på at statistikken viser at disse pasientene bruker inntil 50 prosent av sykehusenes ressurser, er effektiviseringspotensialet betydelig.

I en økonomisk utfordrende tid må vi være åpne for endringer, tenke nytt og ta i bruk innovative tilnærminger.

Interessekonflikter: Bearingpoints Government and Public Sector-team leverer ledelses- og teknologirådgivning til offentlig sektor.

– Hvis du «nailer» presisjonsbehandling innen psykiske lidelser har du blitt gud