
Mykletun og Østby sine forslag ville ha drept fastlegeordningen
Det er stor variasjon i investeringer og bemanningsgrad. Vi mener det da er naturlig at prosedyretakster og inntjening varierer blant fastlegene.
I Dax18, i nettsaker på NRK og debattinnlegg presenterer Mykletun og Østby sin forskning, og tolker den slik vi ser det ensidig. Mykletun og Østby setter søkelys på at fastlegene tjener forskjellig og mener dette er en fare for kvaliteten. De ønsker derfor å fjerne subjektive takster og innføre en ordning hvor legene ikke får betalt for stykkpris. Vi mener at forslagene ville ha ødelagt fastlegeordningen (FLO) hvis den ble innført
FLO har hatt stor suksess i Norge, og er kanskje den mest vellykkede reformen i norsk helsevesen noensinne. Undersøkelser viser at det befolkningen er mest fornøyd med er FLO og folkebiblioteket (1). Fastleger behandler ferdig ca. 90 prosent av pasientene, men kostnadene ligger på kun 7 prosent av de totale kostnadene til helsevesenet.
Billig for kommunene
FLO består av om lag 80 prosent selvstendig næringsdrivende fastleger, og omtrent 20 prosent som er fast ansatte (2). De selvstendig næringsdrivende legene har driftsavtale med kommunen, har ansvar som er regulert gjennom blant annet fastlegeforskriften. Deres inntjening kommer fra basistilskudd (per capita), egenandeler, HELFO og NAV. Egenandeler og takster er regulert i forskrift – kalt Normaltariffen. Legene må selv drifte legesenteret med alle de kostnader det innebærer, samt ha arbeidsgiveransvar. Ordningen med selvstendig næringsdrivende fastleger er svært billig for kommunene, sammenlignet med kostnadene forbundet med fastlønnede fastleger. KS og mange kommuner har funnet at netto kostnad ved overgang fra næringsdrivende til fastlønnet fastlege er 800.000 til 1.000.000 kr årlig per lege (3).
Fastleger er en heterogen gruppe. Noen kommer rett fra LIS 1, andre er spesialister med 20 års erfaring, mens andre igjen har hoppet over fra sykehusverdenen og kan være spesialister i et helt annet felt.
Stor variasjon
Fastlegene vil være i forskjellige faser i livet. Noen skal hente i barnehage, mens andre jobber fra kl. 08 til kl. 20 med hjemmebesøk på slutten av dagen. Noen leger har stor kapasitet, og tar de fleste øyeblikkelig hjelp-timene på fastlegekontorene, mens andre trives best med oppsatte kontrolltimer.
Noen leger kjøper ekstra kostbart utstyr som løser ut takster. Dette kan være ultralydmaskiner, elektronisk tonometri og mye annet. De fleste har eget laboratorium, mens noen benytter eksternt laboratorium. Variasjonene er store for hvordan legekontorene er organisert, men også for hvordan hver lege arbeider.
Pasientgrunnlaget for fastlegene varierer også. Noen bor i by og tettsteder, andre bor landlig, noen bor i drabantbyer, andre i godt bemidlede villastrøk. Noen steder har mange studenter, mens andre steder er det mange asylsøkere. Geografiske forskjeller gjør pasientgruppene og fastlegelistene svært heterogene. Dette påvirker konsultasjonslengde, takstbruk og utskriving av sykmeldinger.
Det er stor variasjon i investeringer og bemanningsgrad. Vi mener det da er naturlig at prosedyretakster og inntjening varierer blant fastlegene. Mykletun og Østby mener derimot at prosedyretakster kan føre til overbehandling. Men, hvor mange fastleger vil gjøre dyre investeringer i kirurgisk, gynekologisk, eller annet utstyr hvis man ikke får kompensert dette med prosedyretakster? Resultatet kan bli flere henvisninger til avtalespesialister og sykehus. Erfaringene fra før innføringen av fastlegeordningen viste at manglende insentiver førte til stagnasjon på fastlegekontorene, og manglende investeringer i utstyr og kompetanse.
Ødeleggende for effektiviteten
Mykletun og Østby foreslår en omlegging av fastlegeordningen som vi tror ville vært svært ødeleggende for effektiviteten. Dette er det også forsket på. En overgang fra privat næringsdrivende til fastlønn vil utgjør en kostnadsøkning på rundt 11 milliarder kroner per år (4). Hva forslaget til Mykletun og Østby vil koste av direkte og indirekte kostnader er uvisst, men billig vil det nok ikke være. Spørsmålet vil da også bli om vi har nok leger til å drifte en slik ordning? Og hvor mange av de ambisiøse legene vil gå over til det private?
Mykletun og Østby kommer også med påstander om at finansieringen av fastlegeordningen er kjønnsdiskriminerende fordi kvinnelige fastleger i snitt tjener 6 prosent mindre enn sine mannlige kollegaer. Det er selvsagt ikke ønskelig at vi har lønnsforskjeller mellom kjønnene, men påstanden blir veldig spekulativ når vi vet at lønnsforskjellen mellom kvinner og menn i samme sektor, med samme utdanning, erfaring og stillingsstørrelse i Norge ellers ligger på 8 prosent (5).
Det er heller ingenting som tyder på at kvinner velger bort fastlegeyrket. HELFOs fastlegestatistikk viser at vi per februar 2025 har 2776 mannlige fastleger og 2770 kvinnelige. Av nye fastleger som har startet siste måned er 56,7 prosent kvinner (2). I aldersgruppen opp til 44 år er 55 prosent av fastlegene kvinner.
Slik vi ser det har ikke Mykletun og Østby tatt inn over seg hvilke store konsekvenser forslagene de kommer med vil medføre, og har lagt til grunn feil premisser. Vi tror at forslagene de kommer med ville ha ødelagt FLO.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Referanser:
1) https://www.regjeringen.no/contentassets/e683123127ec414ca71b73a776a8f532/fastlegeforskrift.pdf
2) https://www.helfo.no/fastlegeordninga/fastlegestatistikk
4) https://www.kommunal-rapport.no/okonomi/faste-fastleger-vil-bli-dyrt/249303