Er innovasjon i helsevesenet dømt til å mislykkes?

NEI, INNOVASJON I HELSEVESENET er ikke dømt til å mislykkes, hvis leger, sykepleiere og helsefagarbeidere får mulighet til å spille hovedrollen i endringsarbeidet. For endringene kommer ikke fra teknologien i seg selv. De kommer i samspill med helsepersonell som blir lyttet til, opplever endringene som meningsfulle og får tillit.

I FEBRUAR 2023 publiserte Helsepersonellkommisjonen sin rapport, "Tid for Handling", som kaster lys over en stor utfordring i norsk helsevesen. En aldrende befolkning tvinger frem endringer i helsetjenestene, og vi går inn i en fremtid hvor færre helsepersonell må ta hånd om en økende mengde pasienter. Samtidig er det en del motstand mot endringer og digitaliseringsprosjekter i helsevesenet. Dette kommer av negative erfaringer fra innføring av lite brukervennlige datasystemer og endringer ovenfra som de berørte ikke forstår verdien av.

VI I BOUVET jobber som konsulenter for helsevesenet på alle nivåer og bestemte oss tidligere i år for å se nærmere på en del av utfordringene som Helsepersonellkommisjonen peker på. Vi opplevde at perspektivet til de «med skoa på» i endringsarbeidet burde høres tydeligere – og derfor laget vi en rapport der vi lytter til nettopp dem. Vi spurte om hva som er suksessfaktorene og barrierene for endring og nyskaping. Og vi spurte dem: «Hvordan skal vi utvikle helsevesenet videre uten å bruke flere folk?»

I beste fall vil livslangt totalavhold forlenge livet med noen uker

Flere av de vi pratet med dro frem hvor bemerkelsesverdig fort endringer skjedde under pandemien. Tenk bare på hvor revolusjonerende hurtig helsevesenet var i stand til å endre seg, ja i løpet av bare noen uker og måneder. Helsepersonell beviste slik at store endringer er mulig på kort tid, og at nye løsninger og måter å jobbe på kan innføres med suksess i stor grad uten store investeringer i ny teknologi og datasystemer.

PERSONELLMANGELEN I HELSEVESENET er også en krise, men krisens natur er annerledes enn da Covid kom, og vi har ikke i samme grad en felles kriseforståelse. Helsepersonellkommisjonens rapport beskriver i sin rapport behovet for digital kompetanse hos helsepersonell, men vi mener dette ikke er tilstrekkelig. Det trengs også kompetanse på hvordan man gjennomfører innovasjons- og endringsarbeid på en strukturert måte.

FORDI EN DIGITAL TRANSFORMASJON er så mye mer enn å bygge og ta i bruk nye datasystemer. Det handler om å legge om tjenester og arbeidsformer slik at man drar nytte av de nye mulighetene – noe pandemien «tvang» frem, men som nå oppleves mindre presserende.

Her er noen av barrierene for endring våre informanter pekte på:

· Helsevesenet kan ikke endres ved hjelp av ildsjeler: Det er mangel på kompetanse på innovasjon, designmetodikk og endringsledelse. Innovasjon blir ofte drevet av ildsjeler, og det jobbes sjelden systematisk med innovasjonsarbeid og utprøving av nye arbeidsformer.

· Får ikke betalt for å tenke nytt: Flere av informantene våre trekker fram at dagens finansieringsordning gjør det vanskelig å organisere helsetjenestene på nye måter. Dessuten er mange innovasjonstiltak prosjektfinansiert, noe som skaper administrative kostnader og motvirker at endringene blir varige.

· Daglig drift trumfer utviklingsarbeid: Travle dager og trange budsjetter gjør det vanskelig å prioritere utviklingsarbeid og kompetansebygging. Der det er størst behov for endringer er det ofte minst rom for å få det til.

La helseopplysningene følge pasienten

· "Konservative" fagmiljøer: Mange miljøer i helsevesenet har ikke en kultur som fremmer innovasjon. Det er en sterk tradisjon for medisinsk innovasjon, men ikke i samme grad en kultur for å utforske nye arbeidsformer, nye måter å levere tjenester eller digitale løsninger.

· Fra styring til støtte: Med høyere endringstakt er det behov for støttende ledelse og ikke bare styrende ledelse. Måten ledelse utøves støtter opp om effektiv produksjon, men ikke nødvendigvis en hverdag med stadig høyere endringstakt.

TIL TROSS FOR disse utfordringene er det mange spennende innovasjons­ og endringsprosjekter som gjennomføres i norsk helsevesen. I rapporten forteller vi historier om spennende nybrottsarbeid som vi mener kan være utgangspunkt for tiltak som kan føre helsevesenet i riktig retning.

Å snakke ned ungdommen er en stolt tradisjon

I DENNE SAMMENHENG vil vi trekke frem en anbefaling om å gå fra samlebånd til ekte samhandling med støtte av teknologi. Det er tradisjon for å se på helsevesenet som en «fabrikk» der pasienten effektivt skal henvises fra behandler til behandler. For mange pasientgrupper bør det i stedet innføres tverrfaglige vurderinger der behandlere sammen vurderer pasienten. Teknologi kan understøtte en slik arbeidsform gjennom bedre datadeling og bruk av video- og VR-teknologi.

MÅLET VÅRT er å bidra til debatten om hvordan vi skal utvikle helsevesenet. For det trengs. Situasjonsbeskrivelsen til Helsepersonellkommisjonen er gyldig. De peker på et behov for en radikal omstilling av helsevesenet, og at man må jobbe på helt nye og mer digitale måter. Men digitale løsninger i seg selv vil ikke løse problemet. Gode innovasjonsprosesser der ansatte er aktive deltakere i løsninger basert på reelle brukerbehov, i kombinasjon med klok innføring av nye løsninger, gjør at vi kan utvikle helsevesenet nedenfra med det dyktige helsepersonellet vi har i dag.

Artikkelforfatterne er ansatt som konsulenter i Bouvet, som leverer tjenester til offentlig sektor. Utover det er det ingen oppgitte bindinger.