Det er knyttet usikkerhet til forskningen som kostholdsrådene om totalavhold baserer seg på, skriver Ivar Sønbø Kristiansen.

I beste fall vil livslangt totalavhold forlenge livet med noen uker

Det ser ut til at forfatterne av alkoholrapporten har større tillit til mendelsk randomisering enn tradisjonell metode.

Publisert Sist oppdatert
Ivar Sønbø Kristiansen er lege og professor emeritus ved Universitetet i Oslo.

FORSLAGET TIL NYE, NORDISKE KOSTHOLDSRÅD (NNR2023) tilrår å unngå alkohol. Grunnlagsrapporten som rådet bygger på, angir derimot at daglig alkoholinntak ikke bør overstige to enheter per dag. Forskningen tyder ikke på at totalavhold er livsforlengende. Selv i beste fall vil livslangt totalavhold forlenge livet med noen uker.

LANGVARIG HØYT ALKOHOLFORBRUK er meget helseskadelig, forkorter livet og gir årlige samfunnsøkonomiske kostnader på over 20 milliarder kroner. Nordic Nutrition Recommendation 2023 (NNR2023) (https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2023) er basert blant annet på en grunnlagsrapport om alkohol og helse - i det følgende omtalt som alkoholrapporten. Den er basert på 95 forskningsartikler hvorav 27 oversiktsartikler og syv artikler om mendelsk randomisering (se nedenfor). Rapporten bruker vanlig metode for oversiktsartikler og er velskrevet. I det følgende drøftes om totalavhold fra alkohol gir bedre helse enn et moderat forbruk (1-3 enheter pr dag).

FORSKNINGEN PÅ ALKOHOL og helse har to grunnleggende problemer. Det første er at det er vanskelig å få pålitelige data om hvor mye alkohol enkeltpersoner drikker. Det er godt dokumentert at forbruket undervurderes når man spør folk om hvor mye de drikker.

Etter mitt syn bør helsemyndighetene ikke gi befolkningen råd, men informasjon om mulige helsegevinster og helsetap ved å bruke alkohol og ikke minst den store usikkerheten knyttet til forskningsresultatene.

Det andre problemet er knyttet til metoden for å dokumentere effekten av moderate alkoholinntak (1-3 alkoholenheter per dag). Det ideelle ville være loddtrekningsstudier der halvparten av forsøkspersoner daglig inntar moderate alkoholmengder over mange år mens den andre halvparten er totalavholdende. Slike studier er ikke gjort, og vi er henvist til å sammenligne helsen hos måteholdsdrikkere og avholdsfolk. Det er neppe tilfeldig hvem som drikker lite eller mye. De som ikke drikker alkohol, kan ha et annet kosthold, annen inntekt, annen utdannelse, etc. Disse faktorene kan påvirke helsen. Noen av de totalavholdne har sykdommer eller har tidligere hatt alkoholproblemer. Alle slike faktorer forstyrrer resultatene i epidemiologisk forskning. De kalles confounders. Forskerne forsøker å fjerne effekten av dem ved å justere alkoholeffektene for alder, kjønn, inntekt, etc. I praksis er det nærmest umulig å skaffe data for alle confounders i den enkelte alkoholstudie. Dersom det finnes ukjente confounders, kan man heller ikke justere for dem. Confounders kan bidra til at alkoholeffekter både blir undervurdert og overdrevet. Det er dokumentert at confounding kan gi store feil også der man har mye informasjon om de personene man studerer.

MULIGHETENE FOR FEILAKTIGE RESULTATER er størst når effekten av det man studerer, er små, og det er nettopp det som er tilfelle ved moderate alkoholinntak. I NNR2023s alkoholrapport er effektene mindre enn femti prosent relativ risikoøkning. Til sammenligning kan risikoøkningen ved for eksempel røyking være opp til to tusen prosent. Usikkerhet knyttet til små effekter gjelder selvsagt også mulige helsegevinster ved lavt alkoholforbruk.

Basert på ulike oversiktsartikler sier alkoholrapporten at selv moderat alkoholforbruk kan øke risikoen for sykdom, herunder flere kreftsykdommer, mens det kan beskytte mot blant annet hjerteinfarkt og diabetes. Ved hjerteinfarkt er det en J-formet sammenheng mellom alkoholforbruk og sykdom slik at risikoen synker når man går fra avhold til lavt forbruk mens risikoen øker hvis forbruket øker ytterligere.

BÅDE DE POSITIVE OG NEGATIVE alkoholeffektene kan tenkes forklart ved confounding. Kanskje måteholdsdrikkerne bruker legemidler som beskytter mot hjerteinfarkt. Kanskje måteholdskvinnene oftere får tatt mammografi og på den måten er mer utsatt for overdiagnostikk av brystkreft.

Noen av de alkoholrelaterte sykdommene er vanlige (hjerteinfarkt, brystkreft, diabetes), mens andre (munnhulekreft) er mer sjeldne. Rasjonelle beslutninger om alkoholbruk forutsetter derfor at vi vurderer både effekten på enkeltsykdommer og hvor hyppige de er. Samlet dødelighet (all cause mortality) kan derfor fungere som et samlemål for alle alkoholeffektene, også for eventuelle ukjente alkoholeffekter. Studier av samlet dødelighet har de samme metodeproblemer som studier av enkeltsykdommer.

ALKOHOLRAPPORTEN OMTALER fire oversiktsartikler om sammenhengen mellom alkoholkonsum og samlet dødelighet. I tre av dem fant man opptil ti prosent redusert dødelighet ved moderat alkoholinntak sammenlignet med totalavhold. I den ene forsvant den gunstige effekten etter justering for forskningskvalitet. Den fjerde studien fant økt samlet dødelighet selv ved lavt alkoholforbruk opp til ca. 50 års alder, hvilket omtales i alkoholrapporten . I denne studien var imidlertid dødeligheten etter 50-årsalder lavere ved moderat forbruk hvilket rapporten ikke nevner. Faktisk hadde kvinner over 75 år den laveste dødelighet ved tre enheter per uke (korrigert fra enheter per dag til enheter per uke den 14.8.2023) mens den for menn var åtte enheter .

Alkoholrapporten konkluderer at “light to moderate drinking is not associated with increased mortality risk, it is on the contrary likely to be associated with a lower risk among middle-aged and older adults who do not engage in episodes of heavy drinking.”

FORSKNINGEN TYDER ALTSÅ PÅ at samlet dødelighet er lavere ved lavt alkoholforbruk enn ved totalavhold med et mulig unntak for yngre grupper. NNR2023 anbefaler likevel totalavhold. Dersom vi i tråd med dette rådet og i strid med forskningsresultatene, antar at et moderat alkoholinntak øker samlet dødelighet med for eksempel 1%, tilsvarer totalavhold gjennom hele livet en livsforlengelse på 32 dager. Dersom man tror risikoøkningen er 5%, er gevinsten 168 dager. For de som tror på forskningsresultatene, vil livsforlengelsen ved moderat alkoholforbruk være i samme størrelsesorden.

NNR2023 bruker uttrykket «safe level of alcohol consumption». Dersom man med «safe» mener at sykdomsrisikoen ved lavt forbruk er lik den ved totalavhold, kan en slik likhet ikke bevises. Epidemiologisk forskning er basert på hypotetisk-deduktiv metode. Med denne metoden, som alkoholforskningen er basert på, kan man ikke bevise at måtehold og totalavhold gir samme helse, heller ikke med loddtrekningsstudier.

I DEN GRAD man velger å tro at moderat alkoholinntak øker sykdomsrisiko, må vi som enkeltindivider vurdere denne risikoen opp mot alkoholpris og eventuell nytelse ved alkoholbruk. Mange av oss er villige til å ta risiko for eksempel ved å reise med fly, gå over gaten på rødt lys, etc. Foreldre sender barna på T-banen uten setebelte og hjelm. Helse er heller ikke den eneste verdi i livet. Etter mitt syn bør helsemyndighetene ikke gi befolkningen råd, men informasjon om mulige helsegevinster og helsetap ved å bruke alkohol og ikke minst den store usikkerheten knyttet til forskningsresultatene. I den grad man bruker tall i informasjonsarbeidet, bør befolkningen få vite hvor mye lenger (eller kortere) man kan vente å leve dersom man følger de råd som gis.

ALLE ALKOHOLEFFEKTER nevnt hittil er basert på tradisjonell sammenligning av helse ved ulike nivåer av alkoholinntak. Dette kan gi feilaktige resultater av grunner som er nevnt ovenfor. Forfatterne av alkoholrapporten presenterer også resultater fra studier med såkalt mendelsk randomisering. Denne metoden er basert på at det er en viss sammenheng mellom gener og selvrapportert alkoholforbruk. Våre gener er gitt oss ved tilfeldighet ved befruktningen, og alkoholforbruk målt ved gentester skulle i prinsippet være uavhengig av faktorer som alder, kjønn, inntekt, utdannelse og andre faktorer som påvirker helsen. Premissene ved mendelsk randomisering er at selvrapportert alkoholinntak er like korrekt i alle genetiske grupper og at alle faktorer unntatt alkoforbruk er likt fordelt i de ulike genetiske grupper. Premissene kan imidlertid ikke bevises.

Studier basert på mendelsk randomisering er relativt få og av nyere dato. De konkluderer at den beskyttende effekt av lavt alkoholinntak er mindre enn man trodde tidligere og at de skadelige effektene er større. Det ser ut til at forfatterne av alkoholrapporten har større tillit til mendelsk randomisering enn tradisjonell metode.

ALKOHOLRAPPORTEN KONKLUDERER med at daglig alkoholinntak ikke bør overstige to enheter per dag. NNR2023 går lengre enn dette og fraråder bruk av alkohol. Etter mitt syn bør forskere og helsemyndigheter gi informasjon om mulige alkoholeffekter heller enn å gi anbefalinger som nødvendigvis er basert på verdivurderinger. I den grad moderat alkoholinntak påvirker helsen, er effekten på livslengde liten enten man tror den samlede effekt er positiv eller negativ.

Ingen bindinger oppgitt

Powered by Labrador CMS