La helseopplysningene følge pasienten

INFORMASJONEN OM VÅR HELSE må være lett tilgjengelig - uavhengig av hvor vi mottar helsehjelp. Slik er det ikke i dag. Helseopplysningene er spredt og innelåst i flere ulike journalsystemer. Personlig egenjournal er det nærmeste vi kan komme myndighetenes mål om "én innbygger – én journal".

INNSYN i egne helseopplysninger er en grunnleggende rettighet, en forutsetning for medvirkning og en uatskillelig del av helsehjelpen. Studier viser at pasientens innsyn bidrar til bedre behandlingsresultater, færre feil i journalen, færre innleggelser og mer lik tilgang til helsetjenester. Samarbeidet mellom pasient og helsepersonell blir bedre, og utgifter reduseres. Innbyggere med kroniske sykdommer setter stor pris på og har nytte av informasjon om egne helseopplysninger.

INNBYGGERE I NORGE har fått innsyn i journalinformasjon ved sykehus, gjennom såkalte pasientportal-løsninger. Men dette innsynet er begrenset til utvalgte helseopplysninger bestemt av sykehuset. Ber pasienter om andre deler av journalen, er alternativet utlevering på papir. Mange innbyggere har flere journaler, i forskjellige deler av helsetjenesten. De fleste helseopplysningene finnes i primærhelsetjenesten, der innbyggerne mottar tjenester gjennom hele livet, eksempelvis ved helsestasjonen, legekontoret og i pleie- og omsorg. Primærhelsetjenesten har ingen løsninger med elektronisk tilgang til journalopplysninger for innbyggerne. Ved ønske om innsyn utleveres papirkopi.

PASIENTPORTALER er den mest utbredte løsningen internasjonalt for å gjøre utvalgte helseopplysninger tilgjengelige for innbyggere. I mange land har også helsepersonell tilgang til de samme helseopplysningene i pasientportalene. Undersøkelser viser imidlertid at løsninger med dokumentdeling i regionale/nasjonale portaler blir lite brukt i profesjonelt samarbeid om pasienter, og likeledes i samarbeid med pasienten. Innhenting av helseopplysninger i portalløsninger betyr merarbeid.

Flere land har skiftet strategi fra portalløsninger til å la helseopplysningene følge pasienten ved å opprette en personlig egenjournal (eng: personal health record). Australia og Frankrike er trolig kommet lengst med en nasjonal løsning. Alle får opprettet egenjournal, men med muligheter til å melde seg av. Her kan innbyggere selv motta, holde oversikt over, utlevere og styre tilgang til egne helseopplysninger. Den enkelte innbygger får økt eierskap til sine helseopplysninger. Erfaringen er at innbyggere som søker helsehjelp, gir helsepersonell tilgang til egenjournalen. Pasientens egenjournal gir også muligheter for bedre samarbeid med pårørende.

PERSONLIG EGENJOURNAL kan etableres stegvis, med kjernejournal som integrert del. Egenjournalen består av en sentral løsning som ivaretar sikkerhet og tilgangskontroll, hvor aktører som utveksler elektroniske meldinger blir forpliktet til å følge standarder. Løsningen er gjennomførbar med helsenettet vi har i Norge, som sammenlignet med mange land er unikt mht. oppslutning, både i bredden av helsetjenester, private og offentlige, og en godt utbygd elektronisk meldingstjeneste. Erfaringer fra land som har innført personlig egenjournal tilsier at en slik samlet fremstilling av helseopplysninger på tvers av tjenestene i stor grad også dekker de opplysningene helsepersonell har behov for i møte med den enkelte innbygger. Løsningen understøtter i tillegg utforming av behandlingsplaner og tverrfaglig samarbeid i team.

TEKNISK OG JURIDISK er det to prinsipper som følges: 1) Ikke alle helseopplysningene blir tilgjengeliggjort. Noen omgjøres til komprimerte oversikter og oppsummerende helseopplysninger. Dette reduserer informasjonsoversvømmelsen som helsepersonell føler på. 2) Helseopplysningene lagres ikke samlet, men blir sortert i uavhengige lagre, etter type opplysninger; f.eks. ett lager for laboratoriedata, ett for epikriser, mm. Det gir økt sikkerhet. Interessant nok medfører dette en inndeling som ligner oppbygningen av journalsystemene slik helsepersonell kjenner dem. Når det opprettes journal for ny pasient er det tilrettelagt for at utvalgte relevante helseopplysninger kan importeres automatisk, f.eks. siste epikrise og pasientens legemiddelliste. De ulike lagrene med pasientopplysninger vil kunne fungere som logiske registre i en personlig egenjournal. Løsningen gir i tillegg større fleksibilitet mht. å kunne skreddersy pasientjournalløsninger for ulike helsepersonellroller i ulike kontekster.

Personlig egenjournal med oppsummerende oversikter gjør det enklere for pasienter å forstå, og lettere for helsepersonell å få oversikt. Samtidig reduseres tidsbruken for alle parter.

Ingen bindinger oppgitt