Helseplattformen – hva nå?

Da Helse Midt-Norge RHF besluttet å anskaffe en ny journalløsning, var bedre samhandling og målet om én felles journal for innbyggerne viktige begrunnelser. Den nye pasientjournal- og samhandlingsløsningen for sykehusene og kommunene i Midt-Norge fikk navnet «Helseplattformen». Løsningen som ble utviklet er en norsk, tilpasset versjon av journalsystemet Epic som er i bruk ved rundt 3.000 sykehus andre steder i verden. Helseplattformen ble innført ved St. Olavs hospital november 2022. Dette gikk ikke som forventet. Feil og mangler kom for en dag, og løsningen var krevende å bruke for ansatte.

Riksrevisjonens kritikk 

Den 24. oktober 2024 kom Riksrevisjonens rapport om innføringen av Helseplattformen ved St. Olavs hospital. Den konkluderte med at planleggingen, organiseringen og innføringen av den nye journalløsningen i Midt-Norge er sterkt kritikkverdig . Kritikken rammer Helse Midt-Norge RHF hardt. Kritikken er alvorlig, men den er rettmessig, og den er i tråd med funnene i en ekstern evalueringsrapport fra 2023. Innføringen av Helseplattformen har så langt vært en krevende vandring mot en felles pasientjournal i Midt-Norge .

Kostnader 

Nå fortsetter utrullingen av Helseplattformens fastlegeløsning – mangler over 80 millioner

Det har kostet noe mer å innføre Helseplattformen enn planlagt. Dette skyldes at innføringen av løsningen er blitt utsatt flere ganger og at innføringen påvirker driften i sykehusene lengre enn man planla for. Støtten til sykehusene for å innføre løsningen beløper seg til totalt 1,9 milliarder kroner. Hva med driftskostnadene? De samlede kostnadene for IKT for sykehusene i Helse Midt-Norge vil fremover være om lag 2,1 milliarder per år. Dette utgjør 7,1 prosent av den økonomiske rammen. Til sammenlikning bruker Helse Nord om lag 6,3 prosent på IKT, og de øvrige regionene ligger like under 6 prosent, men har IKT-investeringer foran seg. Hovedgrunnen til at IKT-kostnadene er litt høyere for sykehusene i Helse Midt-Norge enn i de andre regionene skyldes at det er gjort store investeringer, hvor om lag 80 andre IKT-systemer er blitt erstattet av Helseplattformen. Vi arbeider for å samordne IKT-ressursene i regionen bedre, slik at vi kan drive mest mulig effektivt.

Bør løsningen «skrotes»? 

Noen har argumentert for å «skrote» Helseplattformen. Dette er ikke et reelt alternativ. Dette handler ikke om motvilje eller om feilslutninger på bakgrunn av «sunk cost» , men om hva som er alternativet der vi står nå. En alternativ løsning vil måtte bestå av en lang rekke ulike systemer som må anskaffes basert på kravspesifikasjoner og det må gjennomføres en rekke anbudskonkurranser. Det må lages planer for migrering av data fra eksisterende løsning til en nye systemer og det må arbeides med integrasjoner, før man må gjennom et nytt innføringsløp. En slik prosess vil ta flere år. Hva er så det reelle alternativet? Vi må erkjenne svakhetene i journalløsningen, legge til grunn anbefalingene fra Riksrevisjonen og arbeide for å gjøre Helseplattformen så god som mulig. Det er oppdraget jeg har fått. Hva er viktigst å gjøre noe med?

Brukervennlighet 

Er milliardene som er brukt et holdbart argument for å ikke skrote Helseplattformen?

Helseplattformen er et komplisert digitalt system. Jeg har møtt leger og sykepleiere som opplever at løsningen er krevende å bruke. Erik Kjetså skriver i et innlegg i Dagens Medisin at det å bruke Helseplattformen er «som å sitte på en sykkel der styret og forhjulet går hver sin vei» . Er det mulig – i fellesskap – å få styret i riktig retning? Jeg har møtt medarbeidere som sier at de er blitt mer vant med å bruke systemet og som ikke ønsker seg tilbake til gamle løsninger. Engasjerte fagfolk har vist meg muligheter, men også betydelige utfordringer i løsningen. Helseplattformen må bli enklere å bruke. Brukerkvaliteten skal bedres.

Må tenke nytt

Riksrevisjonen er kritisk til Helse Midt-Norges styring av IKT-området. Det må tenkes nytt om hvordan vi organiserer og leder arbeidet med å forvalte og videreutvikle IKT-systemene. Vi trenger en drift- og forvaltningsmodell hvor det er kortere linjer mellom de som bruker Helseplattformen i det daglige, og de som arbeider med å forbedre løsningen. Vi må involvere regionale faglige nettverk og vi må prioritere hva som er viktigst, forenkle beslutningslinjer og samordne innsatsen. Vi må også lære av andre og utforske muligheter for å arbeide på nye måter.

Et viktig mål for Helseplattformen er at helseopplysningene skal følge pasienter og brukere gjennom hele forløpet, ambisjonen om «én innbygger – én journal». Det er vanskelig å oppnå målet om bedre samhandling uten at de viktige aktørene i helsetjenesten er med på det digitale laget. Brukere og pasienter deltar gjennom appen «HelsaMi», men vi må også utvikle velfungerende løsninger for fastleger, legevakt og avtalespesialister.

Veien videre

Noen opplever at sykkelen er punktert, andre at styret står feil vei og noen opplever at de er etter en tid er kommet i god fart og kan reise steder de ikke kunne dra før. Det er mye med Helseplattformen som ikke ble slik det var tenkt. Regionen har utfordringer.

Det ville vært fint, også for meg, om det fantes en knapp å trykke på som på en blunk ga oss et nytt og velfungerende system. Den knappen finnes ikke. Vi må ta utgangspunkt i det vi har og vi må rette blikket fremover. Jeg vil i samtale med tillitsvalgte, vernetjeneste, ansatte og ledere for å søke løsninger for hvordan vi kommer oss videre. Jeg har ikke alle svarene, men det jeg vet helt sikkert, er at vi må være sammen om å finne løsningene. Vi må snakke åpent om det som ikke fungerer, slik at vi i fellesskap kan arbeide for å gjøre Helseplattformen så god som mulig.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Å bruke Helseplattformen er som å sitte på en sykkel der styret og forhjulet går hver sin vei