Det er bare sammen vi lykkes med framtidens helsetjenester
Oppgavedeling er en av puslespillbrikkene som må på plass for at vi skal få nok, kvalifisert helsepersonell.
NITO påpeker i Dagens Medisin 27. august behovet for kompetanse innen blodprøvetaking. Fagforbundet er selvsagt helt enig i dette. Vi stusser likevel når man mener det er til forskjell fra «middagsservering, forflytningshjelp, utvask av pasientrom og levering av prøver». Dette er nemlig også oppgaver som krever kompetanse, og ganske mye kompetanse, noe som er grunnen til at man har egne fagutdanninger for portører og renholdere. De er imidlertid inne på noe. Noen prosedyrer krever en bestemt type helsefaglig kompetanse.
Hvorfor skal vi drive med oppgavedeling?
Oppgavedeling er en av puslespillbrikkene som må på plass for at vi skal få nok, kvalifisert helsepersonell. Hovedhensikten er å sørge for at alle får utnytte sin kompetanse, bruke alle sine ferdigheter og kunnskaper, så godt som mulig. Både fordi det strengt nødvendig, vi må bruke den arbeidskraften vi har til det fulle, og fordi folk skal ha mulighet til å utvikle seg. Ingen vil ta helsefaglig utdanning om det betyr at de enten ikke får bruke det de har lært, eller at de må gjøre nøyaktig det samme gjennom hele yrkeslivet.
Vi skal ikke drive med oppgavedeling for oppgavedelingens skyld. Det er ikke et mål i seg selv. Målet er at alle yrkesutøvere, uavhengig av utdanningsbakgrunn, skal oppleve at de har en yrkeshverdag der de bli hørt, sett og får bruke det de kan. At de har utviklende og inkluderende arbeidsplasser. At de får gjøre det som de aller fleste som søker seg til helsevesenet vil; tilby pasientene gode, trygge tjenester.
Bedre oppgavedeling kommer også alle til gode, ikke bare de som får nye oppgaver, men hele personellgruppa, som kan få en mer levelig arbeidsbelastning ved at de kan dele på oppgavene i større grad, og kanskje også få mer tid til å fokusere på det man opplever som egne «kjerneoppgaver».
Hvordan skal oppgavedeling foregå?
Fagforbundet mener det er et viktig skille mellom oppgaveglidning og oppgavedeling. Oppgaveglidning er når oppgaver flyttes fra en gruppe til en annen, som en dyd av nødvendighet. Man må gjøre oppgaven fordi det ikke er noen andre, med rett kompetanse, som kan gjøre den. Det kan føre til større konflikt mellom yrkesgrupper (på grunn av at det skaper uklare ansvarsforhold), og til at oppgaver blir utført av personell med feil kompetanse. Med oppgavedeling mener vi en planmessig og styrt prosess. Oppgavedeling forutsetter kartlegging av både oppgaver og tilgjengelig kompetanse, og eventuelle kompetansehevingstiltak. Når det er gjort kan en gi oppgaver til yrkesgrupper eller enkeltansatte, for å trygge faglig forsvarlig og effektiv oppgaveløsning.
Litt forenklet kan vi si at oppgavedeling innebærer at kompetansen må komme først, og oppgavene etterpå, mens oppgavegliding er når man tar på seg en oppgave, ikke fordi man har kompetansen, men fordi man «må».
Når vi diskuterer helsetjenester generelt, men også oppgavedeling spesielt, kommer vi alltid tilbake til §4 i helsepersonelloven. Den krever at helsepersonell skal «utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig». Dette er også førende for hvordan man kan drive oppgavedeling. Det skal alltid være faglig forsvarlig. Dette kan man sikre på flere måter, formalkompetanse er en, men kurs og kompetansehevingstiltak vil også kunne bidra til å sette personell i stand til å utføre flere oppgaver.
Forvirring rundt ansvar
Helsepersonelloven er ganske tydelig på hvem som har ansvar for det som gjøres i helsetjenestene. Helsepersonell (som loven definerer som «alle som yter helsehjelp») er ansvarlige for det de gjør. De har ansvar for å kjenne grensene for egen kompetanse og for å ikke gjøre ting som faller utenfor den.
Vi har i det siste lagt merke til at mange ser ut til å tro at de står ansvarlig for hva annet helsepersonell skulle gjøre. Ofte henvises det til helsepersonelloven §5 om medhjelpere, men når en oppgave blir tildelt som en del av den normale arbeidsfordelingen er man ikke medhjelper etter helsepersonelloven. Med mindre man er en leder, som alltid vil ha et visst overordnet ansvar, har man derfor ikke ansvar for det annet helsepersonell gjør.
Positiv utvikling
Fagforbundet samarbeider godt med både Spekter, KS, andre fagforbund, helseforetak og kommuner om oppgavedeling i helsetjenestene. Det har vært en svært positiv utvikling de siste årene, noe som gjør oss positive til at vi også skal klare å levere gode helsetjenester også i framtida. Det er dette det handler om, gode arbeidsplasser for de ansatte, og tid og kapasitet til å levere gode helsetjenester til pasientene våre. Dette klarer vi bare når vi jobber sammen.
Ingen oppgitte interessekonflikter
