Blodprøvetaking kan ikke sidestilles med middagsservering
Den siste tiden kan man lese nyhetssaker om portører som blir brukt til nye oppgaver. Vi er positive til nye løsninger for å løse helsepersonellkrisen, samtidig kan det være lurt å tenke seg om i iveren etter å dele oppgaver.
I en NRK-sak 15. august nevnes blodprøvetaking sammen med middagsservering, forflytningshjelp, utvask av pasientrom og levering av prøver. Helseminister Vestre sier på Dagsrevyen 18. august at det er enighet blant faggruppene om at blodprøvetaking kan utføres av portører. Det kan oppfattes som om blodprøvetaking ikke krever fagkunnskap. Korrekt blodprøvetaking krever mer enn å utføre en trinnvis prosedyre. Det krever kunnskap om hva som kan påvirke prøvesvaret før, under og etter prøvetaking. Det vil derfor ikke være faglig forsvarlig å sette bort blodprøvetaking til portører som gruppe, da portører har varierende kompetanse og bakgrunn.
Faglig forsvarlig oppgavedeling
Jo større risiko for skade på pasienten, desto større krav stilles til forsvarlig utførelse i henhold til Helsepersonelloven. Feil under prøvetaking kan få store konsekvenser for pasienten. Ukorrekte prøvesvar kan føre til at pasienten får feil eller forsinket diagnose, prognose eller behandling.
Bioingeniøren er den eneste gruppen av autorisert helsepersonell med spesialutdannelse i medisinsk laboratoriediagnostikk, hvor blodprøvetaking er en av kjerneoppgavene. Dersom blodprøvetakingen skal settes bort til andre yrkesgrupper, vil det faglige ansvaret for kvaliteten og opplæringen tilhøre laboratoriet og bioingeniøren. I følge Helsepersonelloven § 5 kan ikke en medhjelper delegere oppgaven videre til andre. Som følge av det kan ikke sykepleiere delegere blodprøvetaking videre til portører, på samme måte som en bioingeniør med opplæring i EKG ikke kan gi oppgaven videre fordi den ikke er en av bioingeniørens kjerneoppgaver.
Når tradisjonelle helsepersonelloppgaver vurderes satt ut til andre yrkesgrupper eller ufaglærte må dette risikovurderes basert på medhjelperens kvalifikasjoner, oppgavens kompleksitet og den opplæring som gis. I dag er det flere helsepersonellgrupper som utfører blodprøvetaking, med opplæringen tilpasset deres grunnleggende kompetanse og ferdigheter.
Må kjenne til forhold som kan påvirke prøvesvaret
Vi vet at så mye som 60 – 70 prosent av avvik som får betydning for prøvesvaret, skjer i fasen før prøven analyseres. På laboratoriet kontrollerer vi derfor prøver med tanke på feilkilder. Daglig observeres prøverør som ikke er fylt, utilstrekkelig merket eller hvor blodet er hemolysert eller koagulert. Feil under prøvetaking har en kostnad - både for pasienten og helsevesenet. Tilstrekkelig kunnskap om preanalytiske forhold er derfor en svært viktig del av opplæringen i blodprøvetaking. For å kunne lære seg disse komplekse forholdene kreves en viss basiskunnskap innen fysiologi, biomedisin, helse- og sykdomslære.
Ofte må prøvetakeren gjøre vurderinger og prioriteringer i situasjonen. Det må gjøres kloke valg når pasienten har en pågående infusjon eller ønsker at prøven skal tas kapillært i stedet for venøst. Ikke sjeldent blir det spørsmål om å legge til analyser og da må prøvetakeren vite om det er tatt nok materiale. Kun med tilstrekkelig bakgrunnskunnskap, samt teoretisk og praktisk opplæring vil prøvetakeren være i stand til å gjøre riktig vurderinger. Rett nivået av kompetanse er viktig for å sikre trygge prøvesvar uten unødvendige stikk.
Kommunikasjon og samhandling med pasienten
Pasienten har krav på omsorgsfull behandling i tillegg til rett prøvesvar. Prøvetakeren må ivareta pasienter, samhandle med pårørende og helsepersonell, og reflektere over etiske problemstillinger knyttet til blodprøvetaking. Dette er krevende selv for autorisert helsepersonell med teoretisk og praktisk kunnskap i etikk og kommunikasjon. Kan vi forvente at de som ikke har fått dette i sin utdannelse håndterer dette like godt? Autoriserte bioingeniører og sykepleiere er vurdert for skikkethet i sin utdannelse, og får ikke fullføre om de ikke er skikket. Autorisasjon og skikkethetsvurdering er tiltak for å sikre pasientsikkerhet, mens lovverket for helsepersonell skal bidra til kvalitet i helsetjenesten og danne grunnlaget for befolkningens tillit.
NITO bioingeniørfaglig institutt ser at det er behov for å dele oppgaver for å utnytte helsepersonell best mulig. Blodprøvetaking er ikke forbeholdt bioingeniører, men som en av våre kjerneoppgaver vil det faglige ansvaret for kvaliteten og opplæringen være vårt ansvar.
Ingen oppgitte interessekonflikter
