Vi ønsker en femårig utdanning i logopedi

Logopedi er en selvstendig og internasjonal fagdisiplin som integrerer kunnskap fra medisin og helsefag, pedagogikk og spesialpedagogikk, psykologi og språkvitenskap. Det er ikke en underdisiplin av spesialpedagogikk eller pedagogikk.

Noen av de viktigste fagområdene i logopedutdanningen er utviklingsmessig språkforstyrrelse (DLD), lese- og skrivevansker, språklydsforstyrrelser, stamming og løpsk tale, afasi og andre ervervede eller nevrodegenerative kommunikasjonsvansker, kommunikasjonsvansker i kontekst av ulike utviklingsforstyrrelser, stemmevansker og svelgevansker. Fagfolk vil kjenne igjen at mange av disse er direkte knyttet til helsefeltet i tradisjonell forstand. Logopedutdanningen kvalifiserer for arbeid både i helse- og i opplæringssektoren, og logopeden forholder seg i stor grad til tilstander som er knyttet til diagnoser som finnes i ICD-10. Arenaen for arbeidet er ikke alltid en helseinstitusjon, men logopeder møter alltid sine pasienter/brukere/elever med utgangspunkt i helsebegrepet slik WHO definerer det. Dette gjelder på samme måte som for bl.a. psykologer, fysioterapeuter, sykepleiere og ergoterapeuter, som heller ikke alltid utøver sin yrkespraksis innenfor helsevesenet.

Logopedstudiet i Norge er akkreditert av NOKUT. Norsk logopedforbund (NLF) er medlem i European Speech and Language Therapy Association (ESLA) og International Association of Communication Sciences and Disorders (IALP). Logopeder har en tydelig definert rolle i helsevesenet og utdanningssystemet ifølge International Standard Classification of Occupations 2008 (ISCO-08). Logopeder med norsk utdanning er kvalifisert for å utøve yrket logoped.

NLF støtter argumentet om at logopedutdanningen er for kort

Siden 2005 har utdanningen i Norge vært på mastergradsnivå. Dette er i tråd med ESLAs retningslinjer. Det er imidlertid først på masternivå man får fordypning i logopedi. For å dekke et omfattende fagfelt bør utdanningen bli femårig. Da kan nødvendig basalkunnskap legges til bachelornivå, og slik frigjøre mer tid til faglig fordyping på masterstudiet.

Variasjoner i opptaksgrunnlag og faglig innhold i eksisterende utdanningstilbud

Blant utdanningsinstitusjonene er det i dag krav om relevante, men ulike, bachelorgrader som opptaksgrunnlag til logopedi. I løpet av de siste åtte årene har Nasjonalt fagråd for logopedi, som består av representanter fra utdanningsinstitusjonene med logopedutdanning (tidligere Utdanningsgruppa), utarbeidet forslag til felles nasjonal rammeplan for logopedutdanningen i Norge. Det har de siste årene vært lagt ned et betydelig arbeid i å sikre nivålikhet, og at yrkeskompetansen en nyutdannet kan forventes å ha, er likest mulig på tvers av utdanningsstedene og i tråd med internasjonal praksis.

Logopeder arbeider selvstendig

Logopeder utøver et autonomt yrke der de tar egne beslutninger om diagnostisk kartlegging, utarbeidelse av tiltak og intervensjoner innenfor sitt kompetanseområde. De gir også rådgivning til pårørende og andre yrkesgrupper, uten å være underlagt andre profesjoner. Mottakere av logopedtjenester kan være barn og elever i skolen og også pasienter med komplekse medisinske tilstander. Dette er også understreket i Helsedirektoratets rapport «Logopedtjenester i kommunen» (2019). Lignende spenn i klientgruppen finner man også hos sammenlignbare yrkesgrupper som allerede er autorisert som helsepersonell.

Logoped og «helselogoped»

NLF er sterkt imot en todeling av yrkeskompetansen i logoped og helselogoped. Logopeden må yte bistand der brukeren befinner seg, uavhengig av om det er innenfor helse- eller utdanningssektoren. Logopedi er enhetlig profesjon og et spesialisert fagfelt både i Norge og internasjonalt, og må derfor være samlet under samme utdanning og organisering. Det finnes ingen utdanning til helselogoped, og det er heller ikke ønskelig. En slik omlegging av logopedutdanningene vil være svært omfattende og vil føre til at det utdannes logopeder som ikke er tilstrekkelig kvalifisert for det varierte arbeidet de skal utføre.

I mange kommuner dekker én enkelt logoped alle logopediske områder. Et kunstig skille mellom helselogoped og logoped er heller ikke i tråd med praksis i andre europeiske land. ESLA jobber for en felles standard i utdanningen som fasiliterer økt mobilitet og nivålikhet for logopedene i Europa. De støtter heller ikke en inndeling av profesjonen i helse og utdanning. Til sammenligning finnes det ingen todeling i autorisasjon for andre helserelaterte profesjoner basert på arbeidssted. For eksempel er både helsesykepleiere og psykologer autorisert som helsepersonell uavhengig av hvor de jobber, selv når de håndterer problemstillinger som inkluderer elementer av pedagogikk eller spesialpedagogikk.

NLF mener at det er på høy tid å innføre autorisasjon for logopeder i Norge. Dette vil styrke pasientsikkerheten, utdanningen og kvaliteten på tjenesten betydelig.

Ingen oppgitte interessekonflikter