Utdanningen må styrkes for at logopeder skal kunne få autorisasjon

Det er åpenbart at dagens tilbud innen helselogopedi har flere betydelige mangler, noe som skaper utfordringer både for pasientene og for helsetjenesten som helhet. Mange deler denne frustrasjonen, og det er svært positivt at LHL engasjerer seg på vegne av sine medlemmer.

Høringsuttalelsen til forslaget om autorisasjon av logopeder i 2021–2022 viste sterk støtte for dette tiltaket. Likevel ble forslaget ikke fremmet for Stortinget på grunn av variasjoner i opptaksgrunnlag og faglig innhold i eksisterende utdanningstilbud innen logopedi. Dette førte til at autorisasjon ikke kunne støttes på det nåværende tidspunktet.

Flere sentrale høringsinstanser anbefalte at den nåværende toårige masterutdanningen i logopedi, som i stor grad er preget av pedagogiske elementer, bør utvides til fem år. I tillegg ble det påpekt at det helsefaglige innholdet må styrkes. Dette betyr at Anne Kjersti Befrings kriterier for autorisasjon ikke er relevante for norske logopeder utdannet i Norge. Imidlertid er det enkelte logopeder utdannet utenfor Norge med jobb i bl.a. hensevesenet som oppfyller disse kriteriene.

Ikke utdannet for å jobbe selvstendig

Logopeder med norsk utdanning er i hovedsak ikke utdannet for å arbeide selvstendig med kritiske helseproblemer i helsetjenesten, verken i kommune- eller spesialisthelsetjenesten.

ØNH-foreningen har i sitt strategidokument for 2007–2022 påpekt at de ønsker et tettere samarbeid med logopeder, særlig innen stemmelidelser. Foreningen har også fremhevet behovet for økt søkelys på dysfagi, som følge av økt forekomst blant eldre. Dette indikerer at ØNH-foreningen er åpen for et nært samarbeid med logopeder på disse områdene, og ser verdien av deres kompetanse i behandlingen av disse helseutfordringene.

LHL representerer mange som ønsker en løsning på dette, men det er viktig å rette fokuset mot de riktige instansene. Autorisasjon vil ikke komme automatisk. Norske universiteter må tilpasse utdanningen til de nødvendige kravene, og det må settes i gang tiltak for kompetanseheving av de som allerede har fullført studiet. På denne måten kan norske logopeder utdannet i Norge oppfylle de kravene som helse- og omsorgskomiteen har fremmet.

For mer informasjon kan du lese komiteens innstilling her: Stortingets innstilling.

Ellen Jaatun er avtalespesialist ØNH og var tidligere ansvarlig for dysfagiutdanning i logopedi ved NTNU. Det er ikke opplyst om interessekonflikter.