Akupunktur i helsetjenesten: Svak evidens og økonomiske insentiver
Gjennom å eliminere unødvendig diagnostikk og behandling får pasientene den beste, mest etiske og effektive behandlingen, basert på vitenskapelige bevis, ikke på populære trender eller økonomiske insentiver.
Jeg vil med dette innlegget avslutte debatten om akupunkturens plass i moderne medisin.
En av de største utfordringene med akupunktur og annen alternativ behandling er at de ofte mangler solid evidens for klinisk relevant effekt utover placebo. Å bruke svake argumenter om at andre behandlinger har svak evidens, rettferdiggjør ikke akupunkturens plass i moderne medisin. Dette er ikke en forsvarlig måte å tenke på i helsevesenet. Vi må hele tiden strebe etter å tilby pasientene de behandlingene som har best dokumentasjon, ikke flere behandlinger med tvilsom effekt.
Ifølge en fersk studie som sammenligner bruken av alternativ medisin blant fastleger i Tyskland og andre land, inkludert Norge, er fastleger i Tyskland mer tilbøyelige til å tilby alternativ behandling delvis på grunn av økonomiske insentiver og pasientenes betalingsvilje (1). Samtidig har fastleger i Norge en annen tilnærming på grunn av en bedre opplæring i kommunikasjonsteknikker. Når en norsk pasient for eksempel forventer antibiotika for en viral infeksjon, vil fastlegen ofte bruke kommunikasjon for å forklare hvorfor behandling ikke er nødvendig, mens en fastlege i Tyskland vil være mer tilbøyelig til å tilby alternativ behandling (1). Personlig foretrekker jeg medisin slik den praktiseres i Norge. Pasienter lures ikke, de får mulighet for reelt informert samtykke og behandlingstilbudet følger de etiske prinsippene vi leger styrer etter.
Misbruk av komplementær behandling
Når Alræk viser til retningslinjer fra Tyskland som angivelig støtter akupunktur, er det viktig å merke seg at disse retningslinjene hovedsakelig anbefaler akupunktur som en tilleggsbehandling, ofte i palliative situasjoner. Dette gir ikke akupunktur en plass som selvstendig behandling, og den kliniske effekten er ofte marginal, om ikke fraværende, utover placebo. Når akupunktur gis sammen med annen, effektiv behandling, som smertestillende eller strålebehandling, blir det misvisende å tilskrive akupunkturen en selvstendig effekt.
Publikasjonsbias og dårlig evidens
Forskningen på akupunktur er preget av publikasjonsbias da studier med negative resultater sjelden publiseres. Dette gir et skjevt bilde av akupunkturens effektivitet. Flere systematiske gjennomganger har vist at akupunkturstudier ofte har metodologiske svakheter, noe som gjør funnene upålitelige.
En fersk gjennomgang av akupunkturforskningen fra 2023 påpeker at mange studier rapporterer positive resultater, men lider av skjevhet i metodologien, noe som gjør at effekten ofte overvurderes (2). En annen studie fra 2020 peker på at randomisering og blindingsprosesser i mange akupunkturstudier er utilstrekkelige, og dette fører til en forvrengning av resultatene (3). I tillegg er publikasjonsbias fra kinesiske studier godt dokumentert og gir et falskt bilde av akupunkturens effektivitet (4).
Alternativ medisin som passivisering
Når det gjelder medisinsk uforklarlige symptomer eller uspesifikke plager, er det fristende for enkelte leger å tilby alternativ behandling i stedet for å hjelpe pasienten med verktøy for egenmestring og uavhengighet. I Norge forsker fastleger på å forstå og hjelpe slike pasienter (5). Dette står i sterk kontrast til å gjøre pasienter avhengige av en placebo-behandling som de på sikt kunne ha vært foruten.
Helsevesenet i Norge: Et eksempel til etterfølgelse
I Tyskland er det heller ikke uvanlig at fastleger tilbyr homøopatiske placebo-behandlinger. Dette står i skarp kontrast til helsevesenet i Norge, hvor slike tilbud heldigvis er utelukket. Legeforeningen i Norge har innført initiativet Gjør Kloke Valg, som er den norske versjonen av Choosing Wisely-kampanjen. Målet med denne kampanjen er å eliminere unødvendig diagnostikk og behandling, og å fokusere på det som faktisk gagner pasientene (6). Dette er en viktig satsning som vi må fortsette med for å sikre at vårt helsevesen er fundert på solid, evidensbasert praksis.
Slik får pasientene den beste, mest etiske og effektive behandlingen, basert på vitenskapelige bevis, ikke på populære trender eller økonomiske insentiver.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Referanser:
1: Wiesener, C., & Wiese, B. (2024). Differences in GPs’ attitudes towards complementary and alternative medicine: a study of Germany, Norway, and other countries. BMC Complementary Medicine and Therapies.
2: Zhang, Y., Cai, H., Zhang, L., & Liu, H. (2023). Bias in Acupuncture Research from China: A Systematic Review. Journal of Alternative and Complementary Medicine.
3: Liu, T., Wang, R., Liu, M., et al. (2023). Evaluating the Quality and Risk of Bias in Randomized Controlled Trials of Acupuncture: A Systematic Review. Journal of Evidence-Based Complementary & Alternative Medicine.
4: Zhang, Y., Cai, H., Zhang, L., & Liu, H. (2023). Bias in Acupuncture Research from China: A Systematic Review. Journal of Alternative and Complementary Medicine.
5: Jøssang, I. H., Aamland, A., & Hjörleifsson, S. (2022). Discovering strengths in patients with medically unexplained symptoms – a focus group study with general practitioners. Scandinavian Journal of Primary Health Care, 40(3), 405–413.
6: Tidsskrift for Den norske legeforening. (2020). Can we make wiser choices?
