Stortingsmelding om akuttmedisinske tjenester - får vi svarene vi trenger?

Helsepersonellkommisjonen utga i februar 23 NOU 2023:4 «Tid for handling». Her beskrives framtidas utfordringer i helsetjenesten, og flere fokusområder nevnes: Blant annet kommer det klart fram at oppbemanning ikke kan løse utfordringene alene. Helsepersonellet må jobbe smartere, teknologiske løsninger må tas i bruk, og kompetanseøkning er nødvendig.

I Nasjonal Helse og samhandlingsplan svares noe av dette opp. En foreslår utprøvning av nye organiseringsformer, ny strategi for digitalisering, forenkling av regelverk og «en attraktiv og fremtidsrettet allmennlegetjeneste». Vi er nå spente på innholdet i Stortingsmeldingen om Akuttmedisinske tjenester, hvor innspillsrunden nylig er avsluttet.

Norsk legevaktforum er en interesseorganisasjon for legevaktansatte landet over. Vår agenda er å styrke og utvikle legevaktfaget. I styret sitter leger og sykepleiere fra hele landet som har til felles at vi jobber på legevakt.

Vi opplever daglige samtidighetskonflikter grunnet i økt pågang, økt forventning til hva vi skal yte, vansker med ulike digitale systemer og unødig samhandlingsstøy mellom forskjellige ledd i akuttkjeden. Samtidig sitter vi på erfaringer og kompetanse om hva som fungerer.

Generalisten er framtida

Når stadig flere skrøpelige eldre skal bo hjemme, må også flere kunne motta behandling der de er. Framtida tilhører den erfarne allmennlegen, legevaktsykepleieren som kjenner nærmiljøet og helsepersonellet i helse- og omsorgstjenesten som i økende grad vil være behandlerens øyne, ører og hender. Evnen til å se hele mennesket, evnen til å beslutte behandling hos pasienter med sykdom i flere organsystemer samtidig og evnen til å se hva som er riktig for den enkelte pasient er avgjørende. Vi støtter Helsepersonellkommisjonen som mener økning av helsepersonell må være i kommunal helse- og omsorgstjeneste og mener denne økningen av ressurs også må være i legevakt.

Vi mener at økt bruk av legevaktbil, hvor lege og annet helsepersonell rykker ut sammen, vil bidra til at flere kan få behandling der de er. Kompetente legevaktsykepleiere kan også bidra til at mange i befolkningen kan få råd og veiledning til selvivaretakelse ved ulike sykdommer. Legevakta skal være for alle, men mange trenger ikke time hos legevaktlegen.

Dagens finansieringsmodell bidrar imidlertid ikke til at legevaktlegen og sykepleieren kan prioritere tiden sin til de som trenger det mest. I stedet gir takstmodellen et incentiv for å behandle flest mulig relativt friske folk på kortest mulig tid, dette gir nemlig best inntjening. For meg som legevaktlege, tjener jeg mer på å legge inn en pasient enn å beholde denne for observasjon og behandling på legevakta. Er pasienten på akuttmottaket, har jeg nemlig tid til å behandle flere med enkel urinveisinfeksjon eller øyekatarr. Framtidas legevakt må finansieres slik at jeg kan bruke tid på de pasientene som trenger det mest.

Enda mer kommunalt ansvar for allmennlegetjenester – en god ide?

Landsdekkende implementering etter lovende prosjekt

Flere gode prosjekt er gjennomført og siden implementert i ulike deler av Norge. I Telemark er Akuttkjedeprosjektet – nå akuttkjeden i Telemark – en del av hverdagen. Her er alle ledd i akuttkjeden likeverdige. Vi kommuniserer ved hjelp av ISBAR, og i forkant har vi målt vitalparametre, regnet ut NEWS og funnet fram relevant helseinformasjon om pasienten.

I Rørosmodellen kan ambulansepersonell på Helsevaktbilen utføre oppdrag på vegne av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I Nord-Norge jobbes det med raskere, flere og tryggere samhandlende behandlingskjeder for pasienter med akutte tilstander, i prosjektet Trygg Akuttmedisin i Nord.

Legevaktene og akuttkjedene må nødvendigvis driftes noe ulikt fra by til land. Det som fungerer i Vinje, fungerer ikke på samme måte i Oslo. I framtida må driftsformene av de ulike legevaktene være fleksible nok til å møte lokale krav. Vi mener styrende myndigheter bør sørge for et lovverk som åpner for at OUS kan drifte skadelegevakt i Oslo, eller at ambulansepersonellet fra helseforetaket kan dra på hjemmebesøk på Røros.

Vi bør nå kunne høste fruktene av gode prosjekter og lage nasjonale standarder, med lokale tilpasninger. Det er sannsynligvis ikke så store fysiologiske forskjeller på vår befolkning selv om dette landet er langt. Er du en del av den akuttmedisinske kjeden, må du kunne ta vitalparametre og kommunisere via ISBAR, selv om du jobber på sykehjemmet eller i hjemmetjenesten. Triagesystemer bør som et minstekrav være sammenhengende mellom legevakt og sykehus, og helst være de samme i hele landet. Styrende myndigheter må gi nasjonale føringer som gir klare forventninger til vår kompetanse og våre systemer.

Digital samhandling

Stadig flere skrøpelige og multisyke eldre vil i framtida trenge helsehjelp. Det vil ikke være mulig for legen å reise i sykebesøk til alle, eller for ambulansebilen å frakte alle inn til legevakta. Alle skal heller ikke inn på sykehus. Mange har det best ved å kunne få utredning og behandling der de er, og for noen er respiratorbehandling og hjerte- lungeredning grunnet alder og skrøpelighet et større inngrep enn de kan tåle.

Det er i dag mulig for et helsepersonell å undersøke hjemmeboende pasienter iført VR-briller og i videokonferanse med legevaktslege eller sykehuslege. Det eksisterer en løsning for video fra 113-sentral og legevaktsentral. Disse mulighetene må videreutvikles og implementeres. Det er samtidig helt avgjørende at helsepersonellet har gode rutiner for kommunikasjon og dokumentasjon.

I dag er ulike journalsystem og triagesystem en av våre største utfordringer for effektiv samhandling i akuttkjeden. Vi kommuniserer muntlig, bruker faksmaskin og krangler tidvis om hastegrad er gul, oransje eller rød. Kjernejournal er en forbedring, men denne benyttes for sjelden for dokumentasjon av viktig informasjon, som for eksempel behandlingsavklaring. Helseplattformen har dessverre bidratt til redusert kapasitet og økt risiko for svikt i pasientbehandling. Vi håper myndigheter og helseledere sikrer gode digitale system som fungerer, samhandler med hverandre og bidrar til økt effektivitet.

Kommunene kan avlaste sykehusene ved å handle før behovet for innleggelse blir akutt

Sammen

I NOU 2023:4 leser vi: «En forutsetning for å utvikle en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, er at de involverte – personellet, befolkningen og politikerne – har kunnskap om begrensninger og realiteter som utfordrer den offentlig finansierte helse- og omsorgstjenesten for hele befolkningen. Det er behov for en felles erkjennelse av tjenestenes realistiske omfang og kvalitet.»

Lokal kunnskap og kompetanse vil i framtida være avgjørende for at pasienter får effektiv behandling på rett nivå. Vi som jobber på legevakt, er klare for de utfordringene som vil møte oss. Men vi kan ikke gjøre jobben alene. Vi er avhengige av å være et «vi». Sammen med våre kolleger i hele den akuttmedisinske kjeden, og sammen med helseledere i alle ledd, skal vi yte trygg og forsvarlig helsehjelp også når ressursene er knappe. Vi ser fram til Stortingsmeldingen om akuttmedisinske tjenester og håper den vil svare opp utfordringene vi har formidlet.

Innlegget er signert styret i Norsk legevaktforum: 

Anne-Karin Myrbråten, Erlend Bae, Maja Thomas, Åshild Pettersen, Sverre Håkon Evju, Lone Hansen, Håvard Ims, Beate Nilsen, Line Kamilla Heimestøl og Gry Leirstein

Ingen oppgitte interessekonflikter

Startet prosjekt for å ivareta multibrukere: –Det er all grunn til optimisme