Samfunnsnyttig psykisk helsehjelp

HANS OLAV MELBERG PROBLEMATISERER manglende dokumentasjon av samfunnsnytten ved helsetjenenestenes innsats for å redusere sykdom. Han etterlyser flere beslutningsrelevante studier av kostnad og nytte ved ulike tiltak. Dette er viktig. Særlig når det kommer fra lederen av et av de tre ekspertutvalgene som skal danne grunnlaget for regjeringens kommende prioriteringsmelding.

Diskusjonen om prioritering er selvfølgelig utfordrende. Hvis noen skal få mer, innebærer det at noen skal få mindre. Dette er åpenbart smertefullt og potensielt polariserende, som bevitnet i retorikken som tidvis oppstår rundt «Nye metoder».

SAMFUNNSNYTTE SENTRALT. Det er vesentlig at de etiske dilemmaene knyttet til prioritering av helsehjelp legges åpent frem for diskusjon og avveiing. Førsteamanuensis Magelsen løfter et av dilemmaene som ligger i å vekte samfunnshensyn i prioritering, når han påpeker potensialet for at «uproduktive» individer i samfunnet kan risikere å motta mindre helsehjelp fordi de ikke har mulighet til å bidra økonomisk. Utfordringene som kan oppstå med hensyn til menneskelig likeverd og risiko for et «sorteringssamfunn» skal ikke undervurderes. Ei heller at en av de store problemstillingene i dagens helsetjenester er å enes om en felles begrunnelse for avslag av helsehjelp.

Skroting av Helseplattformen – vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt?

Samtidig så må diskusjonen inkludere dilemmaene som ligger i dagens prioritering, som ikke vekter samfunnshensyn. Store grupper pasienter med vanlige psykiske lidelser som angst og depresjon, har i liten grad vesentlig forkortet levetid eller akutt behandlingsbehov og når derav i liten grad opp til alvorlighetskriteriet som foreligger i dag. De har derimot funksjonsfall og vil i stor grad ha effekt av behandling. Derfor må diskusjonen om inkludering av samfunnsnytte tas på stort alvor, all den tid psykisk helse har vært eksplisitt ønsket prioritert fra politisk hold uten at helsetjenestene har etterfulgt det ønsket.

PSYKISK HELSE OG UFØRHET. Melberg har selvsagt rett i at reell samfunnsnytte er vanskelig å måle. Det er også helt riktig at behandlingsforskningen har lagt for lite vekt på gode kost-nytteanalyser. Dette er uheldig fordi det bidrar til forestillingen om at det å investere i et godt helsevesen utelukkende kan betraktes som et utgiftsspørsmål i helsebudsjettene.

Utviklingen av bedre psykiske helsetjenester taper som nevnt prioriteringskampen både i kommuner og sykehus, til tross for klar tverrpolitisk enighet om behovet for styrking. Dette skjer selv om både WHO og Folkehelseinstituttet beregner psykiske lidelser blant tilstandene med aller størst samlet kostnad eller sykdomsbyrde. I Norge vet vi at om lag 30 prosent av alt sykefravær skyldes psykiske helseplager. Psykiske lidelser er også den vanligste årsaken til uførhet, og det har vært en sterk økning i unge uføre på grunn av psykiske lidelser de siste årene. Men spørsmålet Melberg reiser er om vi kan dokumentere at mer tilgjengelig psykisk helsehjelp faktisk vil påvirke fraværsstatistikken?

Her vil vi peke på noen vesentlige utviklingstrekk i vårt fagfelt de siste ti årene, som også har gitt oppløftende resultater.

LOVENDE BEHANDLINGSFORMER. Tilnærmingen til behandling av psykiske lidelser har beveget seg fra en sekvensiell sykdomsforståelse, til en mer integrert og tverrfaglig forståelse av helse og funksjon. Der vi tidligere jobbet utfra en tanke om å først behandle symptomer og underliggende sykdom, for deretter å friskmelde eller sende pasienten videre til eventuell arbeidsrehabilitering (for eksempel i NAV), foregår dette nå i større grad samtidig og helhetlig.

Kan kunstig intelligens revitalisere forskning?

Jobbfokusert psykologisk behandling er et strukturert behandlingstilbud til personer som sykemeldes som følge av vanlige psykiske lidelser, som angst og depresjon. Tradisjonelle intervensjoner slik som eksponeringstrening, kombineres med systematisk arbeid med hindringer på arbeidsplassen og utprøving av gradvis friskmelding. Så langt har studier vist lovende resultater, der en raskere utprøving av arbeidsfunksjon kan bidra til redusert sykefravær, samtidig som tilfriskningen fra psykisk lidelse også forsterkes. Forklaringen ligger trolig i at en raskere bryter onde sirkler og vegring som kan oppstå ved sykefravær, samtidig som en raskere får tilgang til de helsebringende elementene ved å være i arbeid, slik som tilhørighet, mestring og mening.

Individuell jobbstøtte (Individual placement and support) er et evidensbasert tiltak rettet mot personer med alvorlige psykiske lidelser. Her møter pasienten et tverrfaglig team med jobbspesialister og behandlere i psykisk helsevern som sammen bidrar til rehabilitering i ordinært arbeid. Arbeidsmetodikken inngår også i de fleksible oppsøkende teamene (såkalte FACT-team) som er utviklet mange steder og der pasientene får tilgang til spesialisert helsehjelp og kommunale tilbud koordinert og samtidig. Resultatene fra forskningen på disse tverrfaglige tiltakene er så gode at de egentlig krever nytenkning om mulighetene og ressursene hos personer med alvorlige psykiske lidelser. Tilnærmingen hjelper mennesker som tidligere ble ansett som kronisk syke og evig uføre, tilbake i ordinært arbeid.

MULIG Å FÅ NED FRAVÆR. Vi er enig med Melberg i at vi fremdeles trenger mye mer forskning på samfunnsnytten ved forebygging og behandling av psykiske lidelser, akkurat som ved alle andre tilstander. Men i mellomtiden, mener vi likevel at kunnskap om kostnader, sykdomsbyrde og samfunnsnytte bør veie tungt i de kommende diskusjonene om prioriteringer i helsetjenesten.

Ettårsbefaring for helseplattformen- full utbedring eller heving av kjøpet?

Hvis det er sant som Helsepersonellkommisjonen sier, at personellmangel blir Norges største utfordring, må vi straks prioritere tiltak for senke fravær som følge av psykiske lidelser. Her har vi en betydelig uutnyttet samfunnsressurs.