Flere psykologer – en prioritering for morgendagen
Som engasjerte innen helsefeltet, ser vi et økende behov for å forebygge psykisk uhelse og å tilby gode helsetjenester for dem som rammes av psykiske lidelser. Vil politikerne møte dette behovet?
Alle har en psykisk helse, sies det. Like mange har en somatisk helse. Sinn og skinn henger sammen. Vi vil alle sammen streve på ulike tidspunkt i livet, enten det gjelder psykisk lidelse generelt, at den psykiske lidelsen kompliserer somatisk helse eller at somatisk helse kompliserer psykisk helse.
Forekomsten av psykiske helseplager øker og er allerede en av de største årsakene til sykefravær og uførhet i Norge. I sum peker det mot et økende behov for gode psykiske helsetjenester i fremtiden. Fagfolk er en begrenset ressurs, hvor mangel skaper lange ventetider noe som fører til at mange ikke får den helsehjelpen de trenger når de trenger den. Det kan forverre deres situasjon, føre til uførhet i tillegg til andre langvarige, alvorlige konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet som helhet. For de mest marginaliserte gruppene er tilgangen til kvalifisert helsehjelp avgjørende for deres mulighet til å leve verdige og meningsfulle liv. Vil politikere ta ansvar for å planlegge for en tilstrekkelig tilgang på fagfolk for morgendagen?
Nøkkelrolle
Vi vet at psykologer har en nøkkelrolle i psykisk helse- og rustjenestene, både i sykehus og kommune. De kan ha selvstendig behandlingsansvar, samtidig som de har kompetanse på forebygging, utredning og behandling. De veileder andre yrkesgrupper, og tar et stort ansvar for forskning, innovasjon og utvikling i helsetjenestene. Selv om de er en ettertraktet arbeidskraft, vet vi at det er en vedvarende mangel på psykologer og at halvparten av de nye psykologene utdannes i utlandet. Hvorfor skal vi stjele utdanningskapasitet fra andre land? Helsepersonellkommisjonens anbefaling er at vi primært utdanner nok helsepersonell i vårt eget land (NOU 2023: 4 - regjeringen.no).
Bruker- og interesseorganisasjoner og erfaringskonsulenter som taler pasientenes sak, må få en viktig posisjon i planleggingen av fremtidens helsetjenester. Vi vet hva vi trenger. I dag vet vi at mange flere kunne kommet ut i arbeid, unngått ensomhet og utenforskap og fått et tilfredsstillende liv, med god og riktig helsehjelp. Vi vet også at det er et stort behov for psykologer innen somatikken, spesielt ved type 1-diabetes i kombinasjon med angst, depresjon og spiseforstyrrelser, og ved andre sykdommer hvor de psykiske vanskene kompliserer somatisk sykdom. Her kan psykologer bidra til å fremme helse og hindre uhelse. Vi vet også at det i dag er stor mangel på psykologer med spisskompetanse på alvorlige traumelidelser. Personer med traumelidelser får sjelden den hjelpen de trenger, når de trenger den, noe som også kan ende med uførhet.
Flere studieplasser
Det er et politisk ansvar å sikre at vi har nok fagfolk for fremtidens helsetjenester. Helsetjenester vi vil trenge må være trygge, tilgjengelige og av høy kvalitet, med tilstrekkelig kompetanse. I dag kan vi bygge grunnmuren for gode, likeverdige helsetjenester, slik at vi alle i fremtiden kan tilbys den hjelpen vi trenger, når vi trenger den. Investering i utdanning av blant annet flere psykologer er en langsiktig investering i samfunnets økonomi og velferd, samtidig som den vil møte et økende behov.
Nødvendig skolering av de profesjoner samfunnet har behov for må sikres, enten det gjelder utdanningsløp for psykologer, sykepleiere eller erfaringskonsulenter. For å opprettholde gode helsetjenester, bør regjeringspartiene og SV nå sikre finansering av en ny godkjent profesjonsutdanning i psykologi ved Universitetet i Stavanger. Det er å tenke i et langtidsperspektiv. Morgendagen starter i dag.
Ingen oppgitte interessekonflikter
