OVERFØRING: Per i dag skjer det en overføring av ressurser fra det offentlige til det private uten tilsvarende tilbakebetaling, skriver Kjell Arne Johansson og Lars Thore Fadnes.

Privat profitt, offentlige regninger – på tide med moms på private helsetjenester

Å sikre at helsetjenesten forblir robust og tilgjengelig for alle, er avgjørende. Ved å gjøre dette for eksempel via merverdiavgift på helprivate helseaktører, vil det også bidra til mer likhet.

Publisert Sist oppdatert

Karita Bekkemellem og vi er enige om at et sterkt offentlig helsevesen er ryggraden i det norske velferdssamfunnet, men i motsetning til Bekkemellem mener vi at avgift på helprivate helseaktører som dekker de indirekte kostnadene det offentlige pålegges vil være i fellesskapets interesse. 

Bekkemellem argumenterer for sidestilling av private helsetjenester med andre næringer og andre yrkesgrupper. Vi argumenterer også for mer sidestilling og som vi tidligere beskrev, er det altså de helprivate helseaktørene som nå er i en særstilling siden helsesektoren er unntatt fra merverdiavgift. Private helseaktører er altså i en særstilling i motsetning til for eksempel advokater, konsultenter, og ingeniører. Fjerner en unntaket fra merverdiavgift for de helprivate helseaktørene, kan dette være en enkel måte å skape mer likhet og samtidig bidra til å finansiere spesialisering av helsepersonell og håndtering av behandlingskomplikasjonene. 

Blander sammen pasientskadeerstatning og behandling av komplikasjoner

Bekkemellem virker å blande sammen pasientskadeerstatning og håndtering av selve behandlingskomplikasjonene. Pasientskadeerstatning er økonomisk kompensasjon som gis til pasienter som har blitt påført en skade som følge av svikt i helsehjelpen, og som oppfyller vilkårene for erstatning etter pasientskadeloven. Helprivate helseaktører betaler en avgift til ordningen, lik en forsikringspremie. Her er et eksempel som viser at offentlig håndtering av behandlingskomplikasjoner er noe annet enn dette: En mann er plaget med skuldersmerter og blir etter konsultasjon hos fastlege anbefalt fysioterapi. Etter noen uker med fysioterapi og vedvarende plager, tar han kontakt med en helprivat helseaktør som tilbyr en operasjon og forteller han at dette «kan» redusere plagene. Operasjonen blir imidlertid ikke noen stor suksess. Det kan nevnes at skulderoperasjoner har vært i søkelyset fordi gevinsten av slike operasjoner anses som diskutabel. Operasjonen han får medfører en operasjonskomplikasjon i form av en større infeksjon. Som følge av dette innlegges han på sykehus i en uke med en betydelig kostnad. Uavhengig av om han skulle ha rett på pasientskadeerstatning, skjer altså behandling av selve behandlingskomplikasjonen i den offentlige helsetjenesten. Bekkemellem trekker frem avgift til Norsk helsenett og vanlig formueskatt, men heller ikke disse retter seg mot slike utgifter for håndtering av behandlingskomplikasjoner. 

Per i dag skjer det altså en overføring av ressurser fra det offentlige til det private uten tilsvarende tilbakebetaling. Det offentlige helsevesenet er en grunnleggende del av det norske velferdssystemet, og er bygget opp gjennom generasjoner med stor innsats og betydelig investeringer fra fellesskapet. Å sikre at helsetjenesten forblir robust og tilgjengelig for alle, er avgjørende. Ved å gjøre dette for eksempel via merverdiavgift på helprivate helseaktører, vil det også bidra til mer likhet.

Vi ønsker med dette å avslutte debatten og understreke at vårt forslag om en avgift på private helseaktører er et nødvendig tiltak for å sikre et rettferdig og bærekraftig helsevesen i Norge.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS