Helsebedrifter finansierer både velferd og utdanning

Et sterkt offentlig helsevesen er ryggraden i det norske velferdssamfunnet. Det er Kjell Arne Johansson og Lars Thore Fadnes og jeg enige om. Men avgift på helsebedrifter vil ikke gjøre ryggraden sterkere.

I et innlegg i Dagens Medisin skriver Johansson og Fadnes at avgift på helprivate helsebedrifter kan bidra til å sikre bærekraftig utdanning av helsepersonell fremover og god håndtering av komplikasjoner. I tillegg mener det at regnestykket i dag er en ubalanse der det offentlige betaler alt av kostnader, mens private ikke betaler noen ting.

Behandlingskomplikasjoner foregår dessverre av og til både i offentlig og privat regi, og pasientene har heldigvis rett til å søke erstatning gjennom Pasienterstatningsnemda (NPE). Her betaler alle helsevirksomheter både offentlig og private, faste årlig avgifter gjennom pliktpålegg etter en fastsatt finansieringsmodell av det offentlige. Vi er ikke kjent med at helsebedrifter er overrepresentert på behandlingskomplikasjoner som så det offentlige skal «rydde» opp i, slik artikkelforfatterne skaper inntrykk av. 

Ikke gratispassasjerer

Helsebedrifter er heller ikke gratispassasjerer i helsetjenesten. Helsebedrifter, både med og uten offentlig avtale, betaler selskapskatt og formueskatt til felleskapet for å finansiere velferdstjenester, bidrar til utdanning og alt annet i det store spleiselaget vår skattefinansierte velferd er tuftet på. Helsebedrifter betaler avgifter til Norsk Helsenett for pålagt pasientdatainnsamling, og de betaler en uforholdsmessig høyere kostnad enn offentlig virksomheter til Helsenett, til tross for at de har langt færre tilgangsmuligheter enn offentlige aktører.

NHO Geneo er positive til at helprivate aktører får pålegg om å rapportere til Nasjonal Pasientregister (NPR) og kommunalt pasientregister (KPR), slik at vi sikrer mest mulig kunnskap også om hva den private helsetjenesten bidrar med, ikke bare de som allerede gjør det gjennom offentlige avtaler. NHO Geneo er også positive til at det i offentlige anbud kan stilles krav til helsebedrifter om å bidra i utdanning for eksempel gjennom lærlingplasser eller LIS1/2-stillinger. Men vi er altså imot en særskatt/avgift for en utvalgt sektor, som ikke gir mening og som pålegger bedriftene ulemper ingen andre næringer har. Utdanning er et fellesgode i Norge som vi finansierer over offentlige budsjetter, men uten krav om at bestemte yrkesgrupper skal frastå å velge seg andre arbeidsgivere enn stat og kommune.

NHO Geneo representerer interessene til private helse- og omsorgsaktører. Det er ikke oppgitt interessekonflikter.