God oppgavedeling krever dialog, ikke styring
Det er de relevante faggruppene, pasientene og pårørende som er best plassert til å forbedre tjenestene.
Det vises til innlegget til Petter Øgar i Dagens Medisin 29 mai hvor han feirer LEON prinsippet. Det er noe klassisk ved Øgar sitt innlegg; ved at LEON prinsippet først og fremst skal gjelde i psykisk helse og at hvem som helst kan føle seg kvalifisert for å si noe klokt om oppgavefordeling uten å ha satt sin fot i faget. Hvem går ut og mener noe om LEON prinsippet i kreftbehandling?
Vi kan heldigvis si oss enige i ett poeng Øgar trekker frem i sitt innlegg. Pasienten og dens pårørende er den viktigste ressursen i helsetjenesten og en økt helsekompetanse i befolkningen bør være del av all planaktivitet fremover.
Uvurderlig verdi
Resten av teksten stiller vi oss undrende til. Vi representerer de to faggruppene i psykisk helsevern som har diagnostisk kompetanse og selvstendig behandlingsansvar. Er det ikke da av det gode at vi ytrer oss offentlig om tjenestenes oppbygging og forbedringspunkter- selv når vi er uenige?
Det fremstår som at kompleksiteten i våre tjenester blir avfeid. Psykisk helsevern er en tverrfaglig tjeneste bestående av flere uvurderlige yrkesgrupper som utfører ulike, men delvis overlappende oppgaver på en heterogen pasientpopulasjon med vidt forskjellige behov rammet inn av diagnoser som kun er deskriptive. Da er LEON- prinsippet av begrenset verdi.
Skeiv fordeling
Vi vil hevde at LEON-tankegangen har bidratt til noe av den
skeive fordelingen i ressurser til psykisk helse i forhold til somatikken.
Forventningene våre når vi oppsøker en kreftavdeling er ikke å få det laveste
forsvarlige omsorgsnivå. Nei, vi forventer det motsatte – den beste
tilgjengelige behandlingen for min sykdom.
Hvor er etterlysningen om bærekraftperspektivet innen somatisk helse? Hvorfor var det i alle år- hvor Øgar selv satt i forvaltningen -aldri mulig å gjennomføre den den gylne regel?
Når det er sagt, mener begge våre foreninger at det er mulig med bedre ressursutnyttelse enn tilfellet er i dag. En av løsningene på dette er bedre oppgavedeling. Likevel mener vi det er behov for gode prosesser på dette. Øgar henviser til TØRN prosjektet som en rettesnor. Flere av våre tillitsvalgte deltar i prosesser om oppgavedeling i dette prosjektet i disse dager. Vi understøtter intensjonen i disse, men ser samtidig at flere helseforetak rigger sine prosesser med svak involvering og lite risikoanalyse. Prosessene ledes ofte av personale uten fagkompetanse og baserer seg på den lokale sammensetning av ansatte, som varierer fra arbeidssted til arbeidssted. Det vi risikerer er en tilfeldig oppgaveglidning drevet av økonomi og svak rekruttering, snarere enn en planlagt, god og risikovurdert oppgavedeling. Resultatet kan blir en stor stedlig variasjon i hvilken kompetanse man møter knyttet til ulike oppgaver. Noe variasjon er uunngåelig og i gitte tilfeller kan det være et gode, basert på befolkningssammensetning og behov ved det enkelte foretak. Men bør det ikke være en minstestandard på kompetanse som pasientene kan være garantert?
Færre tellekanter, mer tid til behandling
Alle yrkesgruppene i våre tjenester er uvurderlige, men tjenestene er tverrfaglige fordi deres kompetanse er forskjellig. I motsetning til resten av spesialisthelsetjenesten er det ikke slik at du nødvendigvis møter en spesialist når du kommer til vurdering og behandling. Vi har vært opptatt av at du faktisk skal møte en som har tilstrekkelig vurderings– og behandlerkompetanse. Men da må forholdene legges til rette for det. Svært mye av tiden til leger og psykologer går nå med til byråkratiske prosesser knyttet til journalføring og annet administrativt arbeid. Vi må finne bedre løsninger for støttepersonell og redusere kravene fra forvaltningen om å skulle ha tellekanter på alt. Videre må vi bli tydeligere på at leger og psykologer ikke bør gjøre det andre yrkesgrupper er bedre på, som for eksempel det sosialfaglige. Det bør nå være åpenbart for alle hvorfor LEON- prinsippet er til lite hjelp i disse diskusjonene. En tverrfaglig tjenestene med de gitte faglige forutsetningene bør ikke tenke lineært, men samtidig og integrert.
Vi vil heller henvise til rapporten «Forenkle og forbedre» som regjeringen nylig fikk utarbeidet. Her ligger det flere anbefalinger som vil kunne sikre bedre tjenester, bedre tilgjengelighet på riktig kompetanse og bedre oppgavedeling. Samtidig som man setter pasientenes utbytte og behov som de førende premissene for tjenestene. Vi mener anbefalingene om tidlig avklaring med riktig kompetanse, riktig behandling tilpasset den enkeltes behov og systematisk evaluering av pasientenes utbytte bør være startpunktet. Så kan rapportens diskusjon om LEON- prinsippet og «mixed care» vs «stepped care» legges til grunn.
Vi håper at vi med dette viser at det er mye våre foreninger kan enes om, mye vi er villige til å ha konstruktiv dialog om og viktigst- at dette er problemstillinger som må løses gjennom dialog mellom de relevante aktørene, ikke med «sterkere lut».
Ingen oppgitte interessekonflikter
