Jobben med å kutte ventelistene starter nedenfra

Ventetiden i spesialisthelsetjenestene skal ned, lover helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. Målet er ikke nytt, og oppsto ikke med en ny helseminister. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen skal «Få ned ventetidene og ta igjen behandlingsetterslepet etter koronapandemien». Også tidligere regjeringer har vært opptatt av det samme, men vi har dessverre sett få tiltak med virkning. Så hvorfor skal det lykkes nå?

Jaktlaget på tidstyvene

Suksessfaktoren vil være at Vestre utnytter kraften og kunnskapen fra alle de viktigste aktørene i helsetjenestene. Sammen med partene i arbeidslivet er han nå på jakt etter tidstyvene som fratar pasientene tilgang til helsepersonells dyrebare kompetanse. Sammen skal vi få ned ventetiden.

Dette tverrfaglige trepartssamarbeidet har fått fart i mange av de diskusjonene som har vært en del av samfunnsdebatten om framtidens helsetjenester: Om demografiutfordringer, om nødvendige prioriteringer og om bemanningsutfordringer. Og om tidstyver.

Norsk Sykepleierforbund er en av partene. Vi er fornøyde med at dette arbeidet i stor grad har klart å bevege seg forbi problembeskrivelser, til å bli konstruktive diskusjoner om løsninger. Våre løsningsforslag har i stor grad blitt hørt og innarbeidet i den planen som nå holder på å ta form. Et eksempel på det er at ansvar- og oppgavedeling har blitt et sentralt tema, der det nå diskuteres helt konkrete løsninger. Det samme er ledelse.

Ledelse er en forutsetning for oppgavedeling

Norsk Sykepleierforbund mener at arbeidet med å redusere ventelistene for pasientene begynner nedenfra, med faglig gode arbeidsplasser, ledere med mulighet til å identifisere og utvikle den enkeltes kompetanse, ressurser og muligheter, godt arbeidsmiljø og gode arbeidsbetingelser.

Rapporten fra avkommersialiserings-utvalget

– Et godt kunnskapsgrunnlag

Vi mener at det er mye å hente på å satse på å prioritere ansvars- og oppgavedeling ut fra lokale behov og muligheter, ha et bevisst og strukturert teamarbeid om pasientenes behov og et kontinuerlig arbeid med kompetanseutvikling. For å oppnå dette kreves god ledelse.

God faglig ledelse med nødvendig beslutningsmyndighet og rammevilkår er avgjørende for å tilrettelegge for ønsket utvikling, sikre forsvarlige, helhetlige tjenester og gode pasientforløp.

En stor andel av de pasientnære lederne er sykepleiere. De har en særlig sentral posisjon når det gjelder arbeidet med hensiktsmessig ansvar- og oppgavedeling, fordi de har kunnskap til personalets kompetanse, den økonomiske oversikten og kjennskap til lokale forhold. Det er nødvendig at de får tilstrekkelige rammevilkår i form av ressurser, handlingsrom og tilgjengelige støttesystemer for å kunne utøve sitt lederansvar.

En myndiggjort førstelinjeleder fører til at pasienten opplever å få god behandling, av fagfolk med riktig kompetanse til rett tid. Personalet får arbeidsbetingelser som gjør det mulig å nyttiggjøre sin erfaring og kompetanse til å gjøre en faglig, god jobb. Da er det gøy og motiverende å gå på vakt!

Se på tid som en gave

Økonomer sier at tid er penger. Kardiologen sier at tid er muskel. Nevrologen sier at tid er hjerne. Så er det noen sier at tiden leger alle sår. Hadde tiden leget alle sår, så hadde ventetidsløftet vært et løfte om å få lov til å vente. Uansett hvordan en ser på tid, så anses tid som noe av verdi.

Helse Nord: Har brukt 189 millioner på fristbrudd – 79 millioner mer enn i fjor

Tid er altså noe verdifullt, den kan både tas og gis bort. Jeg liker å tenke på tid som en gave vi kan gi andre. Det er en mer positiv måte å se på hva målet med ansvar- og oppgavedeling er, heller enn å se på det som en kamp mot tidstyver. For eksempel gir kostverten på sengeposten sin arbeidsinnsats, kunnskap og erfaring slik at helsefagarbeidere og sykepleiere får frigitt tid til andre oppgaver som krever deres kompetanse.

Å la oppgavene bli løst på lavest mulig nivå gir oss alle den gaven det er å få brukt dyrebar kompetanse der den trengs mest. Å gi fagfolk som legen, spesialsykepleieren, jordmoren, fysioterapeuten, radiografen, vernepleieren og andre mer tid til å utføre sine spesifikke kjerneoppgaver, vil i sum gi pasienten et bedre og mer effektivt behandlingsløp.

Den felles innsatsen med ventetidsløftet gir meg håp om endring til det bedre, for alle som både nå og i fremtiden venter på nødvendig helsehjelp. Norsk Sykepleierforbund har derfor tro på at arbeidet med ventetidsløftet vil lykkes for helse- og omsorgsministeren.

For å omskrive Leonardo da Vinci litt: Tiden strekker til for den som bruker den riktig.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Bruk optikerne til å kutte ventelistene