Bedre veiledning krever riktig inngang

Det er bra at Modum Bad i kronikken om veiledning retter oppmerksomhet mot utdanning av helsepersonell, og veiledningen som verktøy for dette. Utdanning er en av de viktige oppgavene helsetjenestene står for, men som i liten grad er synlig i verken finansiering eller måling av helsetjenester.

Veiledning er en av de viktigste utdanningsaktivitetene for psykologer i spesialisering, i tillegg til praksiskrav, kursdeltagelse og skriftlig arbeid. Derfor har Psykologforeningen jobbet kontinuerlig med forbedring av veiledning, og deler gjerne noen av de erfaringer vi har gjort oss.

Bør måle mer

La oss starte med de elementene hvor vi er enige med Modum Bad. Helt overordnet er vi helhjertet enige i at tjenestene bør måle mer av det som viktig for pasientene og behandlingen. Dette har vi spilt inn til myndighetene i flere runder og vi har et omfattende policydokument på temaet. Det gleder oss derfor at Helse Sør- Øst med flere har tatt aktive skritt i den retningen i senere tid.

Vi mener også at det er viktig med tilgang til det som konkret skjer i behandlingstimene, noe som var årsaken til at vi innførte krav om direkte observasjon i veiledning i 2023. Forfatternes forslag om å se disse to fagutviklingene i sammenheng, for derav å kunne identifisere de pasientforløpene som egner seg best for læring i veiledning, er spennende.

Føler behov for å nyansere

Det vi derimot føler behov for å nyansere er to aspekter ved budskapet i teksten.

Det første er at sentrale læringsmål i veiledning underkommuniseres i form av en bisetning, «...veiledningen bidrar til formalkompetanse, rolleforståelse, mestringsfølelse og jobbtrivsel». Vår erfaring er tvert imot at disse elementene er sentrale i veiledningens hovedformål, som er å utdanne og forberede psykologer til ansvaret og oppgavene som pålegges en psykologspesialist. Virket som psykolog krever inngående kjennskap til lovverk og tjenesteutforming samt en særlig bevissthet omkring psykologrollen, og rollen som psykologspesialist krever evnen til å ta faglig ledelse, veilede andre, rettighetsvurdere og prioritere samt i noen tilfeller forvalte tvungent psykisk helsevern. Derfor er også disse elementene omtalt i vår standard for veiledningskontrakt. Veileder har også en sentral rolle i å vurdere psykologens faglige progresjon i utdanningsløpet, og skal gi faglig tilførsel, korrigeringer og råd, samt gi psykologen mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon.

Det andre aspektet er manglende samsvar mellom teoretisk tilnærming hos veileder og veiland. Her er det to erfaringer vi ønsker å bidra med inn i diskusjonen. Det første er et perspektiv om utformingen av dagens helsetilbud. Basert på at ulike pasienter har utbytte av ulike typer tilnærming, har Psykologforeningen lenge ment at et individtilpasset tilbud i helsetjenestene burde innebære valgmulighet mellom ulike behandlingstilnærminger. Det er langt fra tilfelle i dag. Samsvar mellom veileder og veiland har dermed betydelige praktiske utfordringer. Den andre erfaringen er at det i flere tilfeller har nytteverdi at veileder kan tilby et supplerende eller alternativt perspektiv i veiledningen, men at det avhenger av erfaringen og kompetansen til begge deltagere, men i særskilt grad veilanden.

Oppsummert, så gleder det oss at Modum Bad vier dette viktige temaet både forskningsressurser og oppmerksomhet. Vi håper det kommer mer nyttig kunnskap ut av dette, men ser behovet for å bidra til at både viktige læringsmål og nyanser ikke går tapt i det kontinuerlige forbedringsarbeidet som vi alle ønsker.

 Ingen oppgitte interessekonflikter

Både pasienter og behandlere vil ha nytte av bedre veiledning i psykisk helsevern

Nokut-evaluering anbefaler nye opptakskrav for LIS1-leger