Både pasienter og behandlere vil ha nytte av bedre veiledning i psykisk helsevern

I offentlig psykisk helsevern brukes det betydelig ressurser på veiledning av helsepersonell. Psykologer må ha minst 240 timer veiledning for å oppnå spesialiststatus, mens leger og sykepleiere må ha over 100 timer. Får vi nok igjen for denne investeringen?

Forskning viser at gjennomsnittsterapeuten ikke oppnår bedre pasientresultater når de mottar ordinær veiledning gjennom karrieren (selvsagt med en rekke unntak i både positiv og negativ retning). Selv om veiledningen bidrar til formalkompetanse, rolleforståelse, mestringsfølelse og jobbtrivsel, ønsker vi også at veiledning skal sette oss bedre i stand til å løse vår primæroppgave: Å bidra til økt helse og livskvalitet for pasientene våre.

Hva kan vi endre på?

En forskningsgruppe ved Modum Bad har gjort analyser av mulige årsaker til at veiledning per i dag ikke har mer effekt på helsegevinsten pasientene får. Oppsummert har vi kommet frem til at store deler av veiledningen som gis i dag har en eller flere av disse utfordringene:

1) Det er for tilfeldig hvilke pasientforløp som er gjenstand for veiledning

2) Det er for lite innblikk i hva som konkret skjer i behandlingstimene

3) Det brukes for lite tid på å forstå i dybden hva som faktisk driver depresjonen, angsten, eller de andre psykiske lidelsene

4) Det tilbys for lite hjelp med øving på det man trenger å si og gjøre for å hjelpe pasienten.

For å møte disse utfordringene med å finne frem til hvem og hva veiledningstiden bør brukes på har Modum Bad satt i gang et forskningsprosjekt med mål om å systematisere og forbedre veiledningspraksisen i psykisk helsevern.

Den første utfordringen vi bør ta tak i er altså å vite mer om hvilke pasienter som ikke nyttiggjør seg av den pågående behandlingen, og derfor bør få ekstra oppmerksomhet i veiledningen. Vi vet fra flere studier at vi som fagpersoner er svært dårlige til å oppdage hvilke pasienter som ikke profiterer på behandlingen vår. Feedback-informert behandling endrer dette ved å benytte validerte måleinstrumenter som systematisk kartlegger både pasientens symptomer, psykiske prosesser og alliansen mellom pasient og terapeut fra time til time. Forskning viser at denne metoden bidrar til bedre behandlingsresultater, spesielt for pasienter som ikke oppnår ønsket progresjon.

Der systematisk feedback fra pasientene kan gi et klarere bilde på hvilke behandlingsforløp vi blør se på, kan videoopptak gi et klarere bilde på hva vi bør se på i veiledning. Tradisjonelt har veiledningen basert seg på at terapeuten gjenforteller det som har skjedd i behandlingstimene. Gjennom å erstatte gjenfortelling med videoopptak av behandlingstimene der dette er mulig ønsker vi å skape et bedre utgangspunkt for felles forståelse mellom veileder og veiland av hva som foregår i behandlingssituasjonen.

Selv om vi får vite mer om hvem og hva vi bør bruke veiledningstiden på kan det være utfordrende å vite hvordan vi i veiledningssituasjonen skal forstå det som utfolder seg. Ofte tar ikke veileder og veiland utgangspunkt i samme overordnede teoretiske tilnærming for å forstå pasientens lidelse. Da blir det vanskelig å arbeide effektivt i veiledningen med de konkrete mekanismene som driver pasientens lidelse. Vi legger derfor til rette for et mangfold av teoretiske forståelser av ulike psykiske lidelser og relasjonelle vansker i dette prosjektet, men vi vil matche teoretisk forankring hos veiledere og veilander.

Om vi klarer å skape felles forståelse gjenstår det å sette behandleren i stand til å implementere forståelsen i behandlingen. Psykisk helsevesen har dessverre ikke tradisjon for å øve på behandlingssituasjoner slik man ofte gjør i somatikken. Et rammeverk for slik øving er målrettet ferdighetstrening – nemlig å trene intensivt og systematisk på spesifikke ferdigheter man trenger i møte med pasienter. Veiledningen i forskningsprosjektet som igangsettes ved Modum Bad vil inneholde målrettet ferdighetstrening i tillegg til å bedre beslutningsgrunnlaget for hvem og hva vi bruker veiledningstiden på.

Veien videre – et nødvendig løft for psykisk helsevern

Når vi bruker mye tid og penger på veiledning, bør vi sørge for at ressursene vi investerer faktisk fører til bedre behandling for pasientene. Det betyr at vi må bevege oss bort fra en tradisjonell tilnærming der veiledning primært handler om generell faglig refleksjon, og i stedet innføre mer forskningsbaserte og strukturerte metoder som kan bidra med informasjon om hvordan veiledningsressursene våre bør brukes. Forhåpentligvis kan dette ikke bare føre til økt helsegevinst hos pasientene, men også bidra til bedre trivsel gjennom økt mestringsopplevelse hos terapeutene.

Modum Bad har mottatt støtte fra Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Modum, SpareBank 1 Stiftelsen BV, Sparebankstiftelsen Telemark og Sparebankstiftelsen Nome til forskning på mer treffsikker behandling av psykiske lidelser, inkludert prosjektet om terapeututvikling. Utover dette er det ikke oppgitt interessekonflikter.