Vet sykehusledelsen bedre hvordan jeg har det på fritiden enn meg?

På forsommeren i 2023 tok en ung legekollega livet sitt og emneknaggen #legermåleve vokste frem og skapte stort engasjement i det norske helsevesenet og i samfunnet for øvrig. Mange leger og annet helsepersonell føler på et stort press i arbeidshverdagen. Det var på høy tid at det ble satt fokus på et problem som mange arbeidstagere i helsevesenet har følt på lenge. Personlig ble jeg hyppig spurt av venner og familie om tingenes tilstand, og det var medlidenhet å spore da spørsmål rundt arbeidsbelastning ble stilt.

Så hvordan har ledelsen på vårt sykehus tatt tak i denne utfordringen?

Fra en ansatts perspektiv har det åpenbart blitt et større fokus også hos oss. Det har vært en kampsak å endre tjenesteplaner slik at legene skal ha en lavere arbeidsbelastning. Dette for å bedre ivareta den enkelte lege. Forsvarlighet og pasientsikkerhet står også sentralt i argumentasjonen for endringene som er og som ønskes innført. Fra mitt perspektiv oppleves det som om sykehusledelsen mener de vet mer om hvordan jeg har det på jobb og på fritiden enn det jeg gjør selv. De gir åpenbart blaffen i meningene fra avdelingsledelse og ansatte på lavere nivå. Vi som faktisk står i disse jobbene, vi blir ikke hørt.

Verdien av autonomi

Jeg skriver dette på vegne av meg selv og mine erfaringer. Jeg er også en kvinnelig lege i spesialisering. Jeg er småbarnsmor. Jeg har en kjæreste. Jeg har venner og familie jeg ønsker å omgås. Jeg har et genuint ønske om å bli en dyktig kirurg og å bli rustet til å behandle pasientene mine best mulig. Jeg jobber i en avdeling med godt miljø, hvor man møtes med stor velvilje. Jeg blir lært opp av dyktige kollegaer som vil meg vel. Avdelingen har et meget godt rykte på sykehuset, men også i det nasjonale fagmiljøet. Vi er en avdeling som leger i spesialisering søker seg til. Dette er ikke bare på grunn av sentral beliggenhet på Østlandet. Som lege i spesialisering får jeg god veiledning, stort volum på antall kirurgiske inngrep og rask progresjon sammenlignet med andre lokalsykehus i Norge. I tillegg har vi hatt en avdelingsledelse som ser den enkelte lege og muliggjør for individuell tilrettelegging dersom det er nødvendig.

Vi er et kollegium som står opp for hverandre. Vi bidrar utover oppsatte arbeidsoppgaver ved behov. Dersom kollegaer har fravær grunnet egen sykdom, syke barn, kurs, første skoledag, begravelser, barnehagetilvenning, ammefri eller lignende, stiller vi opp. Da slipper vi at poliklinikker strykes eller at elektive operasjoner må utsettes. Det oppleves at man som avdeling og enkeltperson har autonomi. Og det er nettopp dette som gjør en villig til å dekke poliklinikk, assistere på operasjon og gå vakansvakter.

Vil fortsette med døgnvakter

LIS-legene på ortopedisk avdeling har totalt et høyere sammenhengende timeantall i vakt enn LIS-leger i andre fagområdet på sykehuset. Timeantallet har jevnt og trutt gått ned på medisinsk og kirurgisk avdeling de siste årene. Etter #legermåleve har sykehus- og avdelingsledere åpenbart følt på et større ansvar for å redusere timeantall i vakt og totalbelastning for den enkelte lege. Hos oss har sykehusledelsen gjort til sin kampsak at døgnvakter skal gjøres om til delte døgn.

I vår avdeling er LIS-legene kvinner og menn. Vi er mange i etableringsfasen med småbarn, vi er barnløse, eneforsørgere og single som lever livet. Samtlige LIS-leger ønsker å kontinuere døgnvakter i vår arbeidsplan. Vi støttes også av avdelingsledelsen. I prosessen som er initiert av sykehusledelsen, har vi vært bedt om å gjøre vurderinger med tanke på hviletid og pasientsikkerhet. Vi har gjort som vi har blitt bedt om. Registreringer over tid viser at vi oppfyller de satte kravene. I tillegg har vi justert arbeidsplanen slik at det totale timeantallet i de mest belastende ukene går ned. På tross av dette har sykehusledelsen kontinuert sin kamp om at timeantallet pr vakt skal ned, døgnene skal deles.

Blir ikke hørt

Sykehusledelsen har aldri satt seg ned med LIS-legene i avdelingen. All beslutningstagning er gjort uten å involvere oss. Våre tillitsvalgte og avdelingsledelse som er våre talerør oppover opplever ikke å ha blitt hørt i prosessen. Utad soler ledelsen seg i glansen ved å være et foregangssykehus når det kommer til endring av vaktplaner og redusert arbeidsbelastning. Selve prosessen har trolig vært gjennomført etter gjeldene avtaleverk, men resultatet er potensielt fullstendig skivebom.

Ledelsen har aldri latt meg få en god forklaring på hvorfor disse endringene er til det beste for pasientene eller de aktuelle legene.

Ledelsen har aldri sett meg inn i øynene og forklart bakgrunnen for hvorfor min arbeidshverdag skal endre seg drastisk sammenlignet med slik den er i dag.

Ledelsen har aldri spurt meg hva det vil bety for meg dersom vaktplanen endres som foreslått. Hvordan vil endringene påvirke mitt liv? For var ikke bakgrunnen for disse endringene #legermåleve?

Hadde ledelsen spurt meg ville noen av svarene vært følgende:

• Jeg kommer til å være mer borte fra familien min, da jeg må jobbe flere helger i ny tjenesteplan
• Jeg må jobbe dobbelt så mange helligdager
• Jeg kommer til å få operert mindre og bruke lenger tid på spesialiseringen min (dette kommer til å bli tydeligere for de ferskeste legene/de som kommer etter meg)
• Jeg kommer potensielt til å måtte jobbe mellom 170-180 timer, såkalt «frivilling ekstra poliklinikk» på ettermiddag og kveld pr år etter dagens takster, for å kompensere for det økonomiske tapet endringen medfører
• Tenker ledelsen at denne økte arbeidsmengden er en god kompensasjon for inntektstapet?
• Jeg ser for meg mindre autonomi og potensielt mindre trivsel både personlig og i avdelingen
• Jeg ser for meg større utfordringer med tanke på pasientlogistikk, oppfølging og dermed også sikkerheten for våre pasienter

Til ledelsen ville jeg hatt følgende spørsmål å stille:

• Hvorfor har du aldri satt deg ned med arbeidstagerne og evaluert behovet for endring i vår avdeling?
• Har du tenkt på om endringene du ønsker å innføre potensielt vil påvirke rekruttering?
• Har du tenkt på om hvordan endringen vil påvirke trivsel og arbeidsmiljø?
• Har du tenkt på hvordan endringene vil påvirke spesialiseringsløpet til LIS-legene?
• Har du tenkt på at endringene du innfører med stor sannsynlighet vil redusere pasientsikkerheten?
• Har du vært i kontakt med sykehusledere/avdelingsledere/arbeidstagere innenfor tilsvarende fagområde der lignende endringer er gjennomført og hørt på deres erfaringer?

Å være sykehuslege er ingen menneskerett. Men det hadde vært godt å føle at man har verdi, en viss grad av autonomi og rettigheter. #legermåikkeleve

Dagens Medisin kjenner innsenderens identitet. Det er ikke oppgitt noen interessekonflikter. 

Ledelsen ved Bærum sykehus kjenner seg ikke igjen i kritikken om manglende involvering. Klinikkdirektør Trine Olsen sier vaktendringene er en del av en lang prosess der ansatte og tillitsvalgte har vært involvert på flere nivåer. Hele saken om prosessen på Bærum sykehus kan du lese her.