Forsvarlighet er mer enn timetelling

Denne dialogen er spesielt viktig for sykehusleger, fordi Legeforeningen i alle år har hatt unntak fra arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. I stedet forholder vi oss til vernebestemmelsene som er nedfelt i tariffavtalen. Vernebestemmelsene innebærer blant annet at det enkelte vaktdøgn ikke skal overstige beregnede 19 timer og at hvert døgn skal inneholde minst 8 timer hvile, med mindre partene lokalt er enige om noe annet. Å avtale unntak fra vernebestemmelsene kan være aktuelt i vaktordninger med lav belastning – under forutsetning av at arbeidsbelastningen totalt sett er forsvarlig. Formålet er at arbeidstidsordningen ikke skal utsette arbeidstakeren for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. 

Må redusere arbeidsintensiteten

Antall timer på jobb betyr noe for den samlede arbeidsbelastningen, men vel så viktig er innholdet i disse timene. En vaktordning hvor legene jobber 14 timer i strekk med høy intensitet, mange samtidighetskonflikter og ingen reell mulighet til pause, er verken forsvarlige eller lovlig, selv om timetallet er innenfor vernebestemmelsene.

Løsningen for å gjøre arbeidet forsvarlig er ikke å jobbe kortere vakter med like høy intensitet, arbeidstidsordningen er like fullt uforsvarlig. Løsningen er i stedet å se på hvordan arbeidsintensiteten de timene man er på jobb kan reduseres.

Legene ved Ortopedisk avdeling i Bærum, som Dagens Medisin nylig har omtalt, har i så måte gjort hjemmeleksen. De har kartlagt hviletid og arbeidsbelastning, og ser at de på sine døgnvakter får tilstrekkelig hvile. Arbeidstidsordningen gir også en god balanse mellom jobb og fritid som legene er fornøyde med. Legene får tid til å lære det de trenger i spesialistutdanningen, og de opplever arbeidsmiljøet som godt. Alt dette har vært bakgrunnen for at legene har hatt et avtalt unntak fra vernebestemmelsene med døgnvakter, og ønsker å videreføre det. Samtidig har de selv også foreslått andre endringer for å redusere arbeidstid til stede og den samlede belastningen. 

Forenkling av problemstillingen

Legeforeningen og Spekter utarbeidet i fjor en felles veileder for forsvarlighetsvurdering av arbeidstidsordninger for leger i sykehus. I den står det at "involvering av legene ved deres tillitsvalgte i etablering av arbeidsplaner er et suksesskriterium for en hensiktsmessig arbeidstidsordning." I veilederen fremheves også ulike deler av arbeidshverdagen som må vurderes når man skal beregne den samlede forsvarligheten: organisering, arbeidsintensitet, ressursfordeling, samlet kompetanse, arbeidsperiode og hvile, blant annet.

At en felles forståelse for at arbeidsintensitet er sentralt for opplevelsen av arbeidsbelastning ble også tydeliggjort i ny overenskomst mellom Legeforeningen og Spekter i årets tarifforhandlinger. 

Det siste året har det vært mye oppmerksomhet rundt legers arbeidsbelastning. Dessverre kan det se ut som om det fra ulike aktører settes likhetstegn mellom arbeidstid og arbeidsbelastning. Og konflikten ved Bærum sykehus er ikke unik: Ved flere avdelinger opplever Legeforeningen også at tiltaket som foreslås fra ledere for å redusere arbeidsbelastning, er å redusere timetallet – uten å se på innholdet i timene. Det er i beste fall en forenkling av en kompleks problemstilling. 

Handler om et godt legeliv

At ansatte har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø er et lederansvar, og det er veldig positive til at ledere tar dette på alvor. Skal man lykkes med å finne de gode løsningene er det imidlertid viktig å ta utgangspunkt i dialogen med de som er omfattet av arbeidstidsordningen og ta med alle hensyn i vurderingen. Forholder man seg bare til én faktor alene går regnestykket sjeldent opp, og følgefeilen kan bli stor. Risikoen er at endringer går utover trivsel og arbeidsmiljø, og det taper alle på. Aller mest pasientene.

En forsvarlig arbeidsbelastning handler i bunn og grunn om å legge til rette for et godt legeliv der det er plass til å være lege og å ha et liv. Da må hensynet til både livet på og utenfor jobb veie like tungt slik at arbeidstidsordningene er attraktive og gode, også for legene. 

Ingen oppgitte interessekonflikter