Kvinners seksuelle helse er mer enn penetrerende samleie

SEKSUELL HELSE har stor innvirkning på kvinners helse og livskvalitet og blir ofte direkte eller indirekte berørt når vi rammes av sykdom og/eller skade. Samtale om seksualitet er viktig i behandling og oppfølging av den enkeltes helse i helsetjenesten, og forskning på temaet er nødvendig for å betre ivareta kvinners behov. De mest anvendte helserelaterte spørreskjemaene relatert til seksuell helse, fokuserer imidlertid primært på seksuell aktivitet og funksjon. En slik reduksjonistisk tilnærming blir problematisk når vi vet at kvinners seksuelle helse rommer mye mer enn genitale aktiviteter.

Seksuell helse er et multidimensjonalt fenomen der endringer i en del alltid får konsekvenser for de andre delene, og må derfor alltid sees i sammenheng. I tillegg til at seksuell helse er noe vi gjør, en aktivitet, er seksuell helse også en del av personligheten vår. Å ha god seksuell helse er altså knyttet både til den vi er som person og den aktivitet og betydning det fyller for den enkelte. Når sykdom og /eller skade oppstår, kan det få konsekvenser både for seksuell aktivitet og funksjon, for identitet og personlighet, og for relasjon til partner.

GJENNOM ARBEIDET med en oversiktsartikkel om seksuell helse i etterkant av behandling for kreft i ytre kjønnsorganer, ble vi oppmerksomme på tilkortkommenheten i å forstå kvinners seksuelle helse ut fra seksuell aktivitet og funksjon. Funnene gjenspeiler at vi lever i en kultur der vi både bevisst og ubevisst primært tenker seksualitet som en genital aktivitet, helst i form av et samleie. Spørreskjemaene som ble brukt i studiene relatert til seksuell helse innlemmet hovedsakelig seksuell aktivitet, forstått som penetrerende samleie, og spørsmålene fokuserer på mulighetene for å gjennomføre samleie og eventuelle utfordringer og smerter knyttet til dette.

EN SLIK UNYANSERT FORSTÅELSE får konsekvenser for kvinners helse og forståelse av hva som er god seksuell helse. Når helserelaterte spørreskjema primært fokuserer på aktivitet og funksjon, hovedsakelig rettet mot genitalia, snevres seksuell helse inn til å kun bli en aktivitet – i hovedsak et penetrerende samleie mellom en mann og en kvinne. Altså et gjørend. Kvinners seksuelle helse er imidlertid mer nyansert, det er både noe vi er og en aktivitet vi gjør, enten alene eller sammen med partner. Denne mer helhetlige forståelsen av et værend og et gjørend, som er definert av verdens helseorganisasjon (WHO), underbygges også av nyere forskning.

FOR MANGE KVINNER er for eksempel selve værende viktig for at seksuell lyst skal oppstå. Den seksuelle lysten hos kvinner er ikke nødvendigvis en del av den seksuelle respons syklusen slik den er for menn. Mange kvinner har nemlig det som kalles responsiv lyst. Det vil si at det må noe ‘mer’ eller noe annet til for å få lyst. Dette mer kan være forskjellig fra kvinne til kvinne, men kan ifølge forskning for eksempel handle om å føle seg sett, ønsket og/eller forstått av partner, behov for tid sammen, dele på oppgaver og ansvar i hverdagen, prioritere parforholdet og gjøre kjekke ting sammen.

Digital løsning skal gi hjelp til kvinner behandlet for underlivskreft

I tillegg er kvinnens mest følsomme og aktive seksualorgan ikke skjeden, men klitoris. Klitoris inneholder over 10 millioner nerveceller til forskjell fra skjeden som har langt mindre. Det vil si at følsomheten i skjeden er langt mindre enn på klitoris og viser at det nødvendigvis ikke må noe inn i kvinnens skjede for å ha den ultimate opplevelsen. Det penetrerende samleie er derfor ikke nødvendigvis det som gir kvinner størst nytelse, og fokuset bør i stedet være en mer åpen og utforskende tilnærming til hele mennesket, til kroppen og alle dens erogene soner for seksuell nytelse og velvære, (enten alene eller sammen med partner).

OM SEX ER NYTELSE og velvære for hele kroppen og klitoris er kvinnens viktigste og mest aktive seksualorgan, så fordres det andre innganger både til å forstå og følge opp den enkelte kvinnelige pasient, både i klinikk og i forskning. For å ivareta kvinners seksuelle helse må diversiteten og en mer helhetlig tenkning ligge til grunn for samtale og oppfølging, både hos helsepersonell og forskere.

Manglende kunnskap hos profesjonelle om seksuell helse er en trussel for folkehelsen

I BEHANDLING OG OPPFØLGING etter sykdom må samtalen derfor ta utgangspunkt i den enkelte kvinne sitt behov, enten det gjelder egen- og/eller parseksualiteten, det kroppslige aspektet, identitet og relasjon. Helsepersonell bør utfordre den gjeldende diskurs i forhold til kvinners seksuelle helse og sunnhet og spørre inn til og veilede i forhold til en helhetlig forståelse av seksualitet og eventuell seksuell aktivitet. Dette kan gjøres ved for eksempel å åpne opp og invitere til samtale om seksuell helse, noe som ofte viser seg er det viktigste for kvinna og kan være den hjelpen hun trenger.

I tillegg, for å utvikle brukbar viten må fremtidig forskning utvikle og anvende spørreskjemaer som favner seksualitet i et multidimensjonelt perspektiv, som spør til interesse og behov, til både kvinners væren og gjøren, både til kropp, identitet og relasjon, til egen- og til parseksualiteten.

Ingen oppgitte bindinger eller interessekonflikter.