Manglende kunnskap hos profesjonelle om seksuell helse er en trussel for folkehelsen
En av forutsetningene for god kunnskap hos personell om seksuell helse er at utdanningene tar sitt ansvar og inkluderer seksuell helse og reproduktiv helse og rettigheter i sine program.
DE SISTE månedene har vi kunnet lese at forekomsten av gonoré har
skutt i været, særlig hos unge kvinner. Omkring halvparten av kvinnene opplever
ingen symptomer og vet derfor ikke at de er smittet. Tidligere var gonoréforekomsten
høyest blant menn som har sex med menn, og mange har ikke fått med seg at også
andre risikerer smitte ved ubeskyttet sex. De helsemessige konsekvensene av
gonoré er store både på samfunnsnivå og individnivå. Gjennestad og Haugstvedt ved
Olafiaklinikken slo nylig alarm om forekomsten med klar oppfordring: «Nå må
alle mann på banen»!
ARBEIDERE I helse – og sosialtjenestene har et særlig ansvar for å fange opp og informere om seksuelt overførbare sykdommer på en objektiv og oppdatert måte for å forhindre helsetap som følge av manglende testing og behandling. Skyldes noe av den voldsomme infeksjonsspredningen vi nå er vitne til manglende kompetanse hos arbeidere i helse- og sosialtjenestene? Og at det derfor blir gitt utilstrekkelig informasjon og testing av seksuelt overførbare sykdommer?
EN AV forutsetningene for god kunnskap hos personell om seksuell helse er at utdanningene tar sitt ansvar og inkluderer seksuell helse og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) i sine program-, studie- og emneplaner. En rapport fra desember 2022 som tok for seg nettopp hvor ofte indikatorer og begreper innen SRHR var nevnt i ulike studieplaner for utvalgte utdanninger. Resultatet var nedslående: «Det er få SRHR-indikatorer som er å finne i studieplaner, og flere studieplaner har ikke noen SRHR-indikatorer.»
VED Å sikre kompetansen på seksuell helse i grunnutdanningene vil vi også sikre kvalitet i tjenestene. Dette fordrer også at universitets- og høyskolelærere har tilstrekkelig kunnskap om SRHR. Dagens situasjon legger i stor grad opp til at den enkelte yrkesutøver selv skal innhente kompetanse på SRHR-feltet. Ulikheter i opparbeidet kompetanse gir ulikheter i tjenestetilbudet og er med på å signalisere at SRHR ikke er et område man har ansvar for å ha kunnskap om.
UTDANNINGENE I helse- og sosialfag må sette SRHR tydeligere på agendaen for å fremme folkehelse gjennom økt kompetanse i SRHR! For de som allerede er gjennom sin grunnutdanning har flere studiesteder, deriblant vi på OsloMet, utarbeidet et rikt tilbud i etterutdanning innen seksuell helse. I 2024 lanseres for eksempel masteremnet «Hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner», og «Universitets- og høyskolepedagogikk relatert til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR)».
Ingen oppgitte interessekonflikter.