Lytter du til fagfolka i palliativ medisin, Vestre?

“Samfunnet måles etter evnen til å ta vare på sine svakeste”, sa Kåre Willoch. I vårt samfunn ønsker vi likeverdig tilgang på helsetjenester av høy kvalitet. Dette gjelder også for våre mest sårbare pasienter, medmennesker som lever med uhelbredelig sykdom, som nærmer seg livets slutt, og som har behov for helhetlig, lindrende behandling, pleie og omsorg.

Debatten om dødshjelp viser at mange er bekymret for uutholdelig lidelse mot slutten av livet. Det er forståelig at helseministeren ønsker å etablere et “opplæringstilbud i palliasjon” innenfor de større medisinske spesialitetene, i håp om at det vil medføre økt breddekompetanse i palliasjon. Samtidig er vi bekymret for at pasienter med komplekse tilstander ikke vil kunne få et likeverdig tilbud innen palliasjon når den nordiske videreutdanningen for leger avvikles denne våren, uten at norske helsemyndigheter har fått på plass en plan for å videreføre den palliative spisskompetansen i Norge.

Handler ikke bare om kreftpasienter

Palliasjon handler ikke bare om pasienter med uhelbredelig kreftsykdom. Mennesker med langtkommen hjertesvikt, nyresvikt, kroniske lungesykdommer eller ALS, og eldre pasienter med alvorlig skrøpelighet, har også behov for palliasjon. Mange barn og unge i Norge lever med uhelbredelig, livsbegrensende sykdom, og flere av disse vil komme til å dø i løpet av barndommen eller tidlig voksenalder.

Samtidig som moderne medisin gjør det mulig å tilby livsforlengende behandling til stadig flere, står vi overfor store demografiske utfordringer. Begge deler fører til økt behov for palliativ behandling. Derfor må vi opprettholde en høy kompetanse i palliasjon. Bare slik kan vi sikre alle pasienter tilgang til lindrende behandling av høy kvalitet, uavhengig av diagnose, alder og bosted.

“Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve”. Dette sitatet av Per Olov Enquist prydet forsiden av Meld.St.24, om lindrende behandling. Sitatet oppsummerer hvorfor palliasjon er relevant for oss alle. Leger i palliative team behandler pasienter som er innlagt på ulike avdelinger i sykehuset. Disse pasientene har behov for lindring av sterke smerter, pustevansker, kvalme, angst og andre plager. Å hevde at dette er problemstillinger som alle leger skal kunne håndtere kan sammenliknes med at spesialiteten infeksjonsmedisin avvikles fordi alle leger bør kunne behandle alvorlige infeksjoner. Palliatører er generalister som jobber ut fra et helhetlig perspektiv.

Samhandling og tverrfaglighet er grunnleggende

Samhandling mellom tjenestene og tverrfaglig samarbeid er en grunnleggende forutsetning for å sikre helhetlige pasientforløp i vår felles helsetjeneste. Leger i palliative team samhandler med sykepleiere, sosionomer, ergo- og fysioterapeuter, sykehusprester og imamer, ernæringsfysiologer, psykologer, musikkterapeuter og andre fagfolk. De gir råd og veiledning til øvrige spesialister i sykehusene og til allmennleger i kommunene. De reiser ut til pasienter som følges opp i sitt hjem, i tett samarbeid med hjemmesykepleiere, kreftkoordinatorer og fastleger. Samarbeidet på tvers av tjenestenivåer og faggrupper er nettopp det som sikrer at pasient og pårørende får helhetlig oppfølging. Ikke sjelden er nærmeste pårørende et barn som skal miste en av foreldrene på grunn av alvorlig sykdom. God lindrende behandling i livets sluttfase er med på å skape den historien som de etterlatte skal leve videre med.

Pasienter som har behov for palliativ behandling står ofte overfor komplekse avveininger mellom sykdomsrettet behandling, bivirkninger og livskvalitet. Behandlingsteamet må balansere medisinske behov opp mot etiske hensyn og pasientens egne ønsker. Med kompetanse i pasientsentrert tilnærming og samvalg kan palliatører støtte og veilede pasienter og kolleger i slike beslutningsprosesser. Ved hjelp av forhåndssamtaler, kloke valg og en helhetlig tilnærming, bidrar leger i palliative team til å forebygge unødvendig lidelse og overbehandling.

Ta grep for å sikre kompetansen!

Gjennom en nordisk videreutdanning har norske leger fått godkjenning innen kompetanseområdet palliativ medisin. Et kompetanseområde kjennetegnes av at spesialister med en særlig interesse og kompetanse arbeider innenfor et område som griper inn i tre eller flere spesialiteter, slik som palliativ medisin. Kompetanseområder er nettopp ment for å kvalitetssikre kompetanse som ikke ligger innenfor en spesialitet alene. Per i dag er det knapt 60 praktiserende leger i Norge som har palliativ kompetanse på nivå med det som finnes i andre europeiske land. Over halvparten av disse 60 legene vil bli pensjonister i løpet av de nærmeste årene. Et opplæringstilbud i palliativ medisin med hovedfokus på breddekompetanse vil aldri kunne erstatte kompetanseområdet i palliativ medisin.

Vi ber deg, kjære helseminister, om å anerkjenne betydningen av at vi i Norge har fagfolk med høy grad av kompetanse i palliativ medisin. Vi ber deg om å ta nødvendige grep for å sikre at denne kompetansen forblir tilgjengelig i hele landet. Derfor må kompetanseområdet i palliativ medisin opprettholdes. Det er en investering i fremtidens helsetjeneste, og helt nødvendig for å bygge og styrke breddekompetansen i palliativ behandling og omsorg.

Ingen oppgitte interessekonflikter 

På vegne av Norsk forening for palliativ medisin,

Ingeborg Marie Skulberg (leder) og Sebastian von Hofacker (nestleder)

Kronikken støttes av:

Den norske legeforening

Norsk palliativ forening

Norsk forening for allmennmedisin

Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin

Norsk onkologisk forening

Norsk forum for gynekologisk onkologi

Norsk forening for lungemedisin

Norsk psykiatrisk forening

Norsk nevrologisk forening

Norsk forening for geriatri

Norsk barnelegeforening

Norsk cardiologisk selskap

Barnekreftforeningen

Foreningen for hjertesyke barn

Fransiskushjelpen

Kreftforeningen

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Regjeringen gir dødshjelp til palliativ medisin

Hvordan kan vi unngå overbehandling og sikre verdig behandling i livets sluttfase?