Likeverdige helse- og omsorgstjenester - er det mulig?

Regjeringen mener de største utfordringene for helse- og omsorgstjenesten er tilgang på nok personell, for dårlig sammenheng mellom tjenestene og likeverdig tilgang på helse- og omsorgstjenester (Meld. St. 9 (2023–2024)). Det er vanskelig å være uenig i dette, men lar utfordringene seg løse? I dag ser jeg liten grunn til å være optimist.

Helsetjenesten står overfor store bærekraftutfordringer særlig på grunn av en aldrende befolkning med færre yrkesaktive og samtidig økte behov for helse- og omsorgstjenester. Situasjonen er særlig vanskelig i mange kommuner, og vi er langt unna målet om et likeverdig tjenestetilbud.

Alarmerende mangel på personell

VG har kartlagt bemanningen i alle landets kommuner i 2023. Kartleggingen viser en alarmerende mangel på de fleste typer helsepersonell i et stort antall kommuner. Kommunene rapporterer at de siste året har brukt 3,9 milliarder kroner på innleie av helsepersonell fra over 30 ulike vikarbyråer. Vikarbruk er sterkt kostnadsdrivende og byr i tillegg ofte på kvalitetsutfordringer. Tjenestetilbudet blir ulikt, langt fra likeverdig, og Helsetilsynets landsomfattende tilsyn har vist at mange innbyggere ikke får det tilbudet de har lovfestet krav på.

Slankemedisin reduserte risikoen for hjertesviktinnleggelser: – Vi har et nytt verktøy i verktøykassen

Disse funnene bør ikke komme som en overraskelse. I NOU 2023:9 om Generalistkommunesystemet er det gjort en kartlegging som viser at norske kommuner i gjennomsnitt bare oppfyller litt over 80 prosent av lovpålagte krav. Variasjonene er store, og det er en klar sammenheng mellom lovoppfyllelse og befolkningsstørrelse, der kommuner med lavt innbyggertall og lav sentralitet gjennomgående har lavere grad av lovoppfyllelse enn gjennomsnittet. 94 kommuner har ikke svart på kartleggingen. Disse er blant de minste og minst sentrale, slik at de reelle forholdene landet sett under ett, trolig er dårligere enn kartleggingen viser.

I et intervju med VG 18.11 etterlyser helseminister Vestre mer kunnskap om kvaliteten på omsorgstjenestene i kommunene. Det er vel og bra, men vi vet mer enn nok til å handle. Og det må handles med kraftige virkemidler dersom situasjonen skal forbedres og ikke ytterligere forverres.

Ineffektive tiltak

I intervjuet sier helseministeren at dersom kommunene har et tilstrekkelig dårlig tjenestetilbud, skal staten komme inn og ta over. Denne «overtagelsen» kan være i form av at statsforvalteren eller Helsedirektoratet går inn med veiledning eller ekstra ressurser for å sørge for at vi får alle kommunene opp på et akseptabelt nivå.

Det er vanskelig å forstå hvordan dette skal foregå og ha vesentlig effekt. Veiledning gir statsforvaltere og Helsedirektoratet allerede i dag, og ingen av disse organisasjonene har ekstra ressurser til et slikt arbeid som på noen måte vil monne. Det vil også kunne utløse uklarheter om roller og ansvarsforhold dersom disse organisasjonene går tyngre inn i kommunenes oppgaveløsning.

I VG 4.11 lanserte helseministeren en fempunktliste for å bøte på bemanningsutfordringene i helsetjenesten:

1. Bedre organisering gjennom flere hele stillinger og bedre turnusplanlegging.
2.  Bedre ansvars- og oppgavedeling slik at oppgavene løses på lavest effektive omsorgsnivå. Vi bør slutte å «sløse med kompetanse», som han sier.
3. Et teknologiløft der han trekker fram medisindispensere, fallsensorer og GPS som eksempler.
4. Et rekrutteringsprogram for mennesker utenfor arbeidslivet. Det bør etableres et nasjonalt program der mennesker som har arbeidsevne og realkompetanse får tilbud om kompetansepåfyll og økonomiske gulrøtter slik at de kan kvalifiseres til en jobb innen helse og omsorg.
5. En ny helsereform som skal fjerne skillet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

Får pasientene ta best mulig valg om kirurgi?

Dette er gode innsatsområder, men det gjenstår å se hvilke effekter som kan oppnås. Både å satse på hele stillinger og å få unge ut i, eller tilbake til arbeidslivet er utfordringer som har vært adressert i lengre tid uten tilfredsstillende resultater. Hvordan og hvorfor vil man lykkes bedre nå? Det gjenstår også å se hva innholdet er i den reformen som skal fjerne skillet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette kan være en reform som samler ansvar og skaper forutsetninger for bedre styring, ledelse, samhandling og arbeidsdeling i helsetjenesten, men det vil i så fall være en radikal reform det kan bli svært vanskelig å få politisk flertall for.

Privat vekst svekker den offentlige helsetjenesten

Vestre sier ingenting om å begrense omfanget av helprivate tjenester. Han vil tvert i mot kjøpe flere tjenester fra private aktører for å redusere ventetidene. Reduserte ventetider er bra, men en konsolidering og vekst i de helprivate tjenestene vil svekke den offentlige helsetjenesten og er en dårlig langsiktig løsning dersom et likeverdig tilbud til alle er et overordnet mål.

Han sier heller ikke noe om det er nødvendig å se på rettighetsnivået. Helsepersonellkommisjonen (NOU 2023:4) drøfter dette. Et eksempel er nødvendigheten av i større grad å samlokalisere tilbudet til brukere med (store) omsorgsbehov for å utnytte omsorgspersonellet bedre.

Jeg savner en mer konkret, helhetlig beskrivelse av hvordan helseministeren ønsker helsetjenesten skal se ut, og hva han mener er rimelig å forvente av den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Du skal være sterk i troen, dersom du tror de reseptene som er lagt fram så langt, vil løse de utfordringene vi står overfor.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Fikk smekk fra etikkrådet – slik forsvarer hun blodprøvetjenesten