Får pasientene ta best mulig valg om kirurgi?
Samvalg handler om å ta valg om best mulig behandlingsmetode i samråd med pasienten.
Pasienter har i dag høye forventninger om å være aktivt involvert i beslutninger om egen helse – en forventning som også reflekterer et tydelig helsepolitisk mål (1). Spesielt innen kirurgiske fag er det nå med økende kunnskap og nye behandlingsmetoder flere nærmest likeverdige behandlingsalternativer for mange diagnoser. Tradisjonelt har det vært helsepersonellets faglige vurdering som har avgjort valg av behandlingsalternativ. Deretter har preoperativ informasjon og samtykke fra pasienten vært tilstrekkelig grad av pasientinvolvering før et kirurgisk inngrep. Tiden er nå moden for en mer systematisk implementering av samvalg ved kirurgiske avdelinger i Norge.
Hva er samvalg?
Samvalg er en metode der legen og pasienten systematisk kommer fram til hvilket behandlingsalternativ som er det beste for den enkelte pasient. Hovedpunktene i denne metoden er at pasientene må informeres om at valg av behandling er en beslutning som skal fattes hovedsakelig av pasienten, men i samråd med legen. Fordeler og ulemper med de ulike behandlingsalternativene og pasientens preferanser må utforskes, og lege og pasient må til slutt sammen komme frem til en beslutning. En forutsetning for samvalg er at det finnes flere tilgjengelige og medisinsk forsvarlige behandlingsalternativer å velge mellom. Samvalg er derfor mindre aktuelt i situasjoner der kun ett reelt behandlingsalternativ med kurativ effekt finnes.
Hvorfor øke samvalg innen kirurgi?
Sammenliknet med annen medisinsk behandling innebærer kirurgi en høy risiko for pasienten. Kirurgiske inngrep er også i de aller fleste tilfeller irreversible. Dette betyr at konsultasjonen der pasient og lege skal velge et behandlingsalternativ er spesielt viktig å investere i. En metaanalyse fra 2020 som studerte samvalg innen kirurgi rapporterte at økt samvalg var assosiert med blant annet økt pasienttilfredshet og redusert anger på valget de tok (2). Den viste også at andelen som endte opp med det kirurgiske behandlingsalternativet sank med økende grad av samvalg. Dette illustrerer at samvalg er en viktig metode for å finne hvilke pasienter som bør og hvilke som ikke bør opereres i de tilfellene det er flere likeverdige behandlingsalternativer.
Gjøres ikke dette allerede?
Det har inntil nylig vært gjort lite forskning på samvalg i kirurgi i Norge. De siste årene er det gjennomført to studier som har undersøkt samvalg ved vurdering av kirurgi eller konservativ behandling for eldre med radiusfraktur (upubliserte resultater) og ved ukomplisert gallesteinsykdom (3). Konklusjonen var den samme i begge studiene: Lege og pasient vurderte at det var høy grad av samvalg, mens to uavhengige observatører vurderte at graden av samvalg var lav. Med andre ord er det med stor sannsynlighet for rom for forbedring av samvalg ved norske kirurgiske avdelinger. På helsenorge.no finnes det riktig nok samvalgsverktøy med pasientinformasjon for noen kirurgiske problemstillinger, blant annet behandling av brystkreft, artrose og bukspyttkjertelcyster (4). I hvor stor grad disse faktisk brukes aktivt av behandlere er usikkert.
Hvordan øke samvalg innen kirurgi?
Det viktigste for å øke samvalg innen kirurgi er å øke kompetansen og bevisstheten til kirurger. Samvalg er ikke komplisert å lære seg. Det handler primært om å forstå metoden og vite når og hvordan den bør anvendes i relevante konsultasjoner innenfor det spesifikke fagfeltet. Et kritisk punkt i samvalget er evnen til å forklare behandlingsalternativene klart og presist, noe som krever tilgang til et relevant kunnskapsgrunnlag. Her kan informasjonsstøtte, som for eksempel visuelle hjelpemidler i form av plansjer med de ulike alternativene, komplikasjonsrater, residivrate osv. illustrert på en pedagogisk måte være nyttig. En slik informasjonsstøtte kan være både tidsbesparende og sikrer at alle pasienter mottar konsistent informasjon fra ulike kirurger.
Ingen interessekonflikter oppgitt
2. Niburski K, Guadagno E, Abbasgholizadeh-Rahimi S, Poenaru D. Shared Decision Making in Surgery: A Meta-Analysis of Existing Literature. Patient. 2020;13(6):667-81.
3. Treider M, Kasper J, Fyhn TJ, Glomsaker T, Fasting M, Mala T, et al. 268 Shared decision making in the treatment of uncomplicated gallstone disease. BMJ Evidence-Based Medicine. 2024;29(Suppl 1):A126.
4. https://www.helsenorge.no/samvalg/