Setter ned foten for nytt offentlig utvalg – men åpner for å innhente ekspertråd

Nytte, ressurs og alvorlighet. Disse kriteriene brukes i de offentlige sykehusene når det for eksempel skal ta stilling til om et nytt legemiddel skal tas i bruk.

Stortinget stilte seg i 2016 bak disse prioriteringskriteriene, etter forslag fra Solberg-regjeringen. Kriteriene er et resultat av flere utredningsarbeider over årenes løp. Dagens tre spissede kriterier stammer fra rapporten til det så kalte Norheim-utvalget, ledet av lege og professor i medisinsk etikk Ole Frithjof Norheim, og Magnussen-gruppen, ledet av helseøkonom Jon Magnussen.

• Jo mer nytte, jo høyere prioritet.

• Jo mindre ressurser som trengs, jo høyere prioritet.

• Jo mer alvorlig tilstanden er, jo høyere prioritet (absolutt fremtidig helsetap).

Ber regjeringen nedsette nytt prioriteringsutvalg

I april i fjor gikk politikerne inn for at også kommunehelsetjenesten skulle følge de samme prinsippene – i tillegg til et eget kriterium: mestring.

Nå har regjeringen varslet at det skal komme en ny prioriteringsmelding. Høyres helsepolitiske talsperson, Tone Wilhelmsen Trøen, er positiv til en ny melding, men advarer mot å ikke basere meldingen på utvalgsarbeid.

– Jeg tror det vil være et stort tap om det ikke blir gjort et nyttig faglig forankret forarbeid. Det har også vært en tradisjon for NOU-er før nye prioriteringsmeldinger til Stortinget, sa Trøen til Dagens Medisin i forrige uke.

Hun rettet et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) om planene for den kommende meldingen. Nå har hun fått svar.

Åpner for nye ekspertgrupper

– Norge har en solid tradisjon for åpne og faglige diskusjoner om prioritering i helsetjenesten, skriver statsråden i sitt svar.

Hun viser til at tidligere utredninger har «bidratt til robuste prinsipper og gode systemer for prioritering forankret i et felles verdigrunnlag».

– Denne tradisjonen skal regjeringen fortsette - og bygge videre på - i arbeidet med en ny stortingsmelding om prioritering.

Men Kjerkol lover ikke noe nytt stort utvalgsarbeid, slik Høyre ønsker seg.

– Kunnskapsgrunnlaget fra tidligere utredninger, stortingsmeldinger, evalueringer og rapporter vil legges til grunn i arbeidet med den nye meldingen, skriver helseministeren.

Hun åpner imidlertid for å få nye ekspertråd.

– Vi vil også vurdere behov for å nedsette ekspertgrupper innen enkelte områder for å styrke dette kunnskapsgrunnlaget og sikre legitimitet, faglighet og involvering i prosessen med meldingen, skriver ministeren.

Kommenterer ikke samfunnsnytte

Historisk prioriteringsmelding vedtatt i Stortinget

Høyres Tone Trøen har spesielt pekt på at det pågår en debatt i flere fora om samfunnsnytte og prioritering. I debatten har flere har tatt til orde for at produksjonstap – hva samfunnet taper på at en person ikke er i arbeid – burde tillegges vekt i prioriteringer innen helsetjenesten.

Statsråden adresserer ikke dette temaet i sitt svar, eller om dette er et av områdene hvor det kan være aktuelt å få nye ekspertråd.

Dagens Medisin har vært i kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet som opplyser om at statsråden ikke har noe å tilføye om arbeidet utover svaret til stortingsrepresentanten.

I svaret oppfordrer Kjerkol til at debatten om prioriteringer i offentligheten fortsetter.

– Offentlig debatt om de vanskelige spørsmål bidrar til at berørte stemmer blir hørt og relevante argumenter blir lagt frem. Dialog og debatt i det offentlige ordskifte vil derfor også legge til rette for medvirkning og legitimitet i denne prosessen.