Historisk prioriteringsmelding vedtatt i Stortinget
Nå er prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet også innført i kommunehelsetjenesten. Men lovfestet blir de ikke.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Det er det regjeringsoppnevnte Blankholm-utvalget som har utarbeidet NOU-en «Det viktigste først», hvor de har forsøkt å balansere kommunenes spesielle utfordringer opp mot ønsket om felles kriterier for hele helsetjenesten.
Dette er den aller første prioriteringsmeldingen for kommunale helse- og omsorgstjenester og offentlig finansierte tannhelsetjenester.
– En viktig milepæl, beskrev daværende helseminister Bent Høie (H) da den ble lagt frem i juni i fjor.
Her kan du lese stortingsmeldingen.
Koronautsatt
Votering i saken har blitt utsatt på grunn av koronapandemien og først tirsdag 5. april 2022 ble den formelt vedtatt i Stortinget.
Stortingsmeldingen følger utvalgets anbefalinger om at prioriteringskriteriene alvorlighet, ressurs og nytte blir felles kriterier for spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
I tillegg blir mestring et viktig mål som skal være gjennomgående.
Lovfestes ikke
Det som ikke er inkludert i den stortingsmeldingen som ble vedtatt tirsdag, er en rettslig regulering av prioriteringskriteriene i kommunehelsetjenesteloven.
Til sammenligning er prioriteringskriteriene regulert i spesialisthelsetjenesteloven og prioriteringsforskriften.
I Blankholm-utvalgets utredning var det lagt stor vekt på at en ny prioriteringsmelding for kommunehelsetjenesten burde reguleres i lov eller forskrift.
– En rettslig regulering vil gi kommunene en plikt til å ta i bruk kriteriene, det vil i likhet med spesialisthelsetjenesten, gi forutberegnelighet og åpenhet om grunnlag for prioriteringer, sa Aud Blankholm til Dagens Medisin den gangen.
Hun la også vekt på at en lovfesting ville gitt sentrale myndigheter et ansvar for rammebetingelser som hadde satt kommunene i stand til å satse på kunnskapsbasert prioritering.