Har helsedirektoratet abdisert fra sitt ansvar for mennesker med psykose?

Behandling av psykose er en komplisert øvelse av flere årsaker. Symptomene er sammensatte, varierer over tid og varierer mye fra person til person. Mange med psykoselidelser har også ha en annen virkelighetsoppfatning og oppsøker ikke behandling. De kan slite med sine vrangforestillinger og hallusinasjoner alene, kanskje kun synlig for nærmeste pårørende. Som regel kommer heller ikke en psykose alene, den kan følges av traumer, depresjon, angst, selvskading, ensomhet, rus, skolevansker, utenforskap og/eller dårlig fysisk helse. Dette er mennesker som dør 10-15 år før resten av befolkningen.

Et styrende dokument

Det er i dag viktigere enn noen gang å prioritere ressursene rett, og psykoselidelsene er de mest kostbare inne psykisk helse. Da er det et poeng at kompliserte behandlingsforløp følges av gode retningslinjer, slik et kompass sørger for å veilede tjenestene i riktig retning i ulendt terreng. Slik sikrer vi individuell tilpasning, samtidig som vi reduserer unødvendig variasjon og prioriterer den behandlingen som er basert på forskning, god klinisk praksis og bærekraft.

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser har vært et styrende dokument for behandling av denne gruppen siden 2013. Retningslinjen for psykosebehandling trengte en revisjon, det var det enighet om i fagfeltet. Innholdet i god psykosebehandling har utviklet seg i løpet av dette ti-året slik at deler av kunnskapsgrunnlaget bak anbefalingene trengte en oppdatering. Retningslinjen for medikamentell behandling ble oppdatert i fjor. Samtidig er det tydelig at de fleste anbefalingene fortsatt står seg godt. Det kom derfor helt overraskende på fagmiljøene i Norge da Helsedirektoratet i januar i år valgte å avpublisere de resterende retningslinjene uten å komme med nye. For øyeblikket har derfor tjenestene ikke annet å forholde seg til enn en retningslinje for medisinering.

Etisk utfordring understreker behovet

Retningslinjen fra 2013 la grunnlaget for prioriteringer, likeverdige tjenester, utvikling av pasientforløp, kompetansekrav ved ansettelser, behov for undervisning og kursing av helsepersonell, og de var retningsgivende for utdanninger ved universiteter og høyskoler. De medvirket også til satsinger på opprettelse av nye tjenestetilbud og sikring av bredde i behandlingen. Retningslinjene understreket sterkt hvor viktig det er å prioritere psykososiale tiltak og ikke kun legemidler, og de var et av de viktigste dokumentene pårørende og brukere kunne slå i bordet med dersom de mente behandlingstilbudet ikke var tilfredsstillende. Ikke minst, de omhandler en gruppe vi er pålagt å behandle med tvang når personen er til fare for seg selv eller andre. Denne etiske utfordringen understreker også behovet for gode styringsdokumenter.

Vi registrerer at det jevnlig publiseres nye retningslinjer for fysiske sykdommer som hjerte-karsykdommer, tannhelse og diabetes, og stiller oss undrende til at Helsedirektoratet ikke ser det som sin oppgave å prioriterer nasjonale faglige retningslinjer på et område som er preget av stor geografisk variasjon (noe vi tidligere har skrevet om i Psykoselotteriet), etiske problemstillinger rundt samtykkekompetanse og bruk av tvang, høy overdødelighet og i de ekstreme tilfellene problemer knyttet til vold. Det siste gjelder heldigvis kun en liten gruppe, men har stor samfunnsmessig betydning. Prognosetap, tvang og farlighetsproblematikk vil kunne øke uten styringssignaler rundt faglig kvalitet. Uten retningslinje er det mer krevende å prioritere det som er kunnskapsbasert behandling. Ikke minst viktige men ofte ressurskrevende psykososiale tiltak som etterspørres av mange brukere og pårørende, vil stå i fare for å forsvinne.

Mindre og gjennomførbare justeringer trengs

Vi mener det er mindre og gjennomførbare justeringer som skal til for at den avpubliserte retningslinjen kan videreføres. I Riksrevisjonens rapport 3–13 (2020–2021) Mange med psykiske lidelser får ikke hjelp når de trenger det ble det fastslått at "Mange i tjenestene savner nasjonale faglige retningslinjer og veiledere innenfor psykisk helse, og eksisterende retningslinjer og veiledere oppdateres sjelden.» Videre anbefalte Riksrevisjonen at «departementet burde vurdere hvordan de kan legge bedre til rette for kunnskapsbasert praksis i tjenestene, blant annet ved å styrke arbeidet med å utvikle og oppdatere faglige retningslinjer og veiledere på området".

Vi er enig med Riksrevisjonen, vi trenger en styrking på området, ikke en reduksjon. Gode lokale prosedyrer er ikke nok for å sikre likeverdige tjenester med høy kvalitet i hele landet. Det er derfor uforståelig hvordan Helsedirektoratet ser ut til å løpe fra ansvaret for en av gruppene med størst symptombelastning og med de mest komplekse behandlingsforløpene innen psykisk helsevern.

Til sist, vi vil gjerne understreke at fagmiljøene mer enn gjerne bidrar til en revisjon av retningslinjene. Det er bare å spørre. Vi er klare og motiverte til en dugnad for å få dette i havn.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Komplett forfatterliste: 

Kristin Lie Romm, Spesialist i psykiatri, Seksjonsleder Regional kompetansetjeneste for tidlig intervensjon ved psykose (TIPS Sør-Øst), Oslo universitetssykehus og førsteamanuensis UiO

Sofie Aminoff, Psykologspesialist, PhD, TIPS Sør-Øst, Oslo universitetssykehus

Elizabeth Barrett, Psykologspesialist, PhD, TIPS Sør-Øst, Oslo universitetssykehus

Cecilie Bhandari Hartberg, Spesialist i psykiatri, PhD, Fag- og kvalitetsleder, Oslo universitetssykehus

Henrik Myhre Ihler, Spesialist i psykiatri, PhD, TIPS Sør-Øst, Oslo universitetssykehus

Inge Joa, Leder nasjonalt kvalitetsregister psykisk helsevern Voksne, Stavanger Universitetssjukehus

Jan Olav Johannessen, Spesialist i Psykiatri/overlege Helse Stavanger, Professor em. Universitetet i Stavanger

Erik Johnsen, Klinikkoverlege, Haukeland universitetssjukehus, Professor Medisinsk fakultet, Universitetet i Bergen

Rune Kroken, Spesialist i psykiatri Helse Bergen, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Else Marie Løberg, fagsjef, Divisjon psykisk helsevern, Haukeland Universitetssykehus og Professor Universitetet i Bergen

Ingrid Melle, Professor/avdelingsleder Avdeling voksenpsykiatri, Universitetet i Oslo

Erlend Mork, Psykologspesialist, PhD, TIPS Sør-Øst, Oslo universitetssykehus

Eline Borger Rognli, Psykologspesialist, PhD, Leder Rusforsk, Oslo universitetssykehus

Wenche ten Velden Hegelstad, Psykologspesialist, Leder TIPS, Stavanger universitetssykehus, føsteamanuensis, Universitetet i Stavanger

Tor Gunnar Værnes, Psykologspesialist, PhD, TIPS Sør-Øst, Oslo universitetssykehus

Fjernet retningslinje for psykosebehandling: – Gir et veldig uheldig signal

Helsedirektoratet svikter psykose-feltet