Spørsmålene vi ikke får svar på fra Helse Nord

Som kommunedirektør i en av Nord-Norges største kommuner er det mitt ansvar at organisasjonen jeg leder har tydelige mål å styre etter. Det gjelder mål for hva som skal produseres av tjenester, kvaliteten på tjenestene og hvilket økonomisk resultat den enkelte enhet skal levere og til slutt kommunen som helhet. 

I løpet av prosessen som Helse Nord har satt i gang etter bestilling fra helseministeren har jeg gjentatte ganger, i møte med ledelsen i Helse Nord, etterlyst svar på dette enkle spørsmålet: Hva er målet for prosessen?

Tillitsvalgte i Helse Nord vil ha risikoanalyser for enheter som er foreslått nedlagt

Utydelige mål

Til nå har jeg ikke fått annet enn vage svar om at det handler om bærekraft, økonomi, rekruttering, kvalitet på tjenester og likeverdige tjenester som resten av landet. Svarene har ikke vært de samme hver gang, og de har kommet i ulik vag språklig innpakning alt etter hvem som har blitt spurt.

Dette forteller meg som kommunedirektør at det trolig ikke finnes ett mål, eller for den del flere mål, for prosessen. Hvis de finnes, så synes de ikke konkretisert eller kommunisert tydelig og tallfestet. 

Mangler analyser

Hvis det er slik at rekruttering, eller manglende rekruttering, er problemet som Helse Nord forsøker å rydde opp i, burde det, i kjølvannet av prosessen som er kjørt, foreligge presise analyser. Analyser som viser hva og hvor problemene er og som deretter danner grunnlag for å sette et mål for rekrutteringen. Det gjør det ikke. 

Hvis vi for eksempel godtar premisset om at det mangler 1000 helsepersonell i sykehusene i Nord-Norge (noe jeg ikke nødvendigvis gjør), så er det naturlig å få vite presist hvor de 1000 mangler. Er det 700 i UNN og 300 andre steder – eller motsatt? 

Hvis utfordringen i tillegg er budsjettunderskudd på snart en milliard kroner i Helse Nord; hvor skapes underskuddene, og hvorfor lykkes ingen foretak med tiltakspakkene de hvert år lager? 

Mangelfull input gir uforståelig output

Jeg har altså ikke klart å finne presise analyser i materialet som Helse Nord akter å bruke som grunnlag for beslutningene som nå skal tas, verken når det gjelder rekruttering eller andre viktige områder som eksempelvis kvalitet på tjenester eller økonomi.

Når det gjennomgående er slik at input i en omfattende prosess er mangelfull, på flere områder, blir ofte output uforståelig. Det er det vi nå opplever. Helse Nord har utarbeidet analyser som ikke svarer på de store samfunnsutfordringene i Nord-Norge – demografisk utvikling, mangel på helsepersonell og en økonomi som over år har gått fra vondt til verre. Administrerende direktør sier det best selv gjennom at «helhetlig plan vil ha begrenset økonomisk effekt», og underbygger det med et håp om å hente inn 217 millioner av et beregnet merforbruk i 2027 på 1,3 milliarder. Med andre ord blir bare en liten del av de økonomiske utfordringene adressert gjennom denne strukturprosessen. Et mindre inngripende tiltak, enn å endre sykehusstruktur, hadde vært å utrede endring av organiseringen av Helse Nord. Dette ville kunne spart kostnader og frigjort helsepersonell til andre og viktigere oppgaver. Hvilken effekt dette har vet vi ikke fordi det er ikke utredet.

Hele styret i Helse Nord RHF kan bli byttet ut

Internt fokus

En annen svakhet med utredningene er at de er gjort av administrasjonen i Helse Nord som har et snevert internt medisinsk fokus, og ikke av en uavhengig ekspertgruppe basert på et åpent mandat fra Helse Nord. Det siste ville sikre større legitimitet til resultatet

For Helgelands del svarer paradoksalt nok ikke utredningene som er gjort av Helse Nord på utfordringen de selv har adressert som begrunnelse for strukturprosessen – nemlig rekruttering. I 2019 la en uavhengig ressursgruppe, sammensatt med bredde- og spisskompetanse på både sykehus og samfunnsutvikling, frem sitt forslag om fremtidig struktur for Helgelandssykehuset. Konklusjonen i rapporten er at den største byen på Helgeland – Mo i Rana – er den eneste som har rekrutteringsevne til ett sykehus på Helgeland. 

Ingen målbare mål

Jeg er ikke kjent med at det er gjennomført en grundig og uavhengig analyse i andre regioner. Likevel klarer Helse Nord å foreslå omfattende endringer for andre regioner, mens for Helgeland er man ikke i stand til å lande på en klar anbefaling.

Slik går det gjerne når en starter en prosess uten en klar målsetting om hva en skal oppnå – både på kort og lang sikt. Et mål kunne ha vært å si at Helse Nord skal spare en milliard, eller at kun x prosent av bemanningen skal ivaretas gjennom innleie. Det har ikke Helse Nord gjort. De snakker fortsatt om bærekraft og forsvarlige tjenester som målbare størrelser, hvilket det ikke er. Et økonomisk resultat er målbart. Kvalitet på tjenester er målbart. Rekruttering er målbart. I kommunene måles vi kontinuerlig på dette, og styrer deretter.

Er det riktig å premiere Helse Nord for dårlig økonomistyring?

Har Helse nord mistet kontrollen på økonomistyringen?

Som kommunedirektør er jeg forundret over at ikke sykehusene og helseforetakene får dette til. Kostnadene for en sykehjemsplass i en kommune er enkelt målbar, mens kostnadene for en sykehusseng nesten er umulig å få frem på sykehusnivå. Hvorfor er det slik? 

Spørsmålet det blir naturlig å stille er om Helse Nord har mistet kontrollen på budsjettprosessene og økonomistyringen i foretakene?

Lokalisering av sykehus i Nord-Norge bør være en funksjon av faglige vurderinger av tjenestetilbudet, rekrutteringsevne og evne til økonomisk effektiv drift og styring. Begynner man med å først bestemme hvor mange lokasjoner man skal ha, for så å bestemme lokalisering, for så å bestemme tjenestetilbudet, uten å skjele til rekrutteringsevne og økonomi, vil det føre galt av sted for både sykehus og befolkning. 

Bedre saksunderlag

Mangelen på troverdige og grundige analyser som understøtter rekrutteringsutfordringene og den faktiske økonomiske situasjonen i det enkelte sykehus, og deretter like mangelfulle analyser som understøtter løsningsforslagene, gjør at det er all grunn til bekymring rundt de beslutninger som skal tas våren 2024. Helse Nord sine styremedlemmer har nå en svært krevende sak til behandling.

Mitt håp er at styret hever blikket og tar et samfunnsutviklerperspektiv når de skal behandle denne saken, og da er det behov for et bedre saksunderlag enn det som er lagt frem for styret nå.

Ingen oppgitte interessekonflikter 

MARIT LIND LEDER HELSE NORD-PROSESSEN:

– Dette er jo ikke noe jeg har funnet på. Styret har fått et oppdrag som de har gitt til meg