Kiropraktikk er og skal være en del av det autoriserte helsevesenet

I Dagens Medisin 06.01.25 slår fysioterapeut Thorin Birkeland for andre gang på kort tid fast at kiropraktikk er for alternativ behandling å regne. Til tross for at vi i første vårt tilsvar legger frem evidensgrunnlaget bak kiropraktikken, anser han fortsatt sine spørsmål som ubesvart. Birkeland problematiserer at kiropraktorene er en del av det autoriserte helsevesenet, spør hvilket grunnlag det er basert på, og om det er god nok dokumentasjon bak vår autorisasjon.

For å svare på dette må man se på det faglige grunnlaget i kiropraktorutdanningen. Et grunnlag som står sterkt, også sammenlignet med øvrig autorisert helsepersonells utdanninger.

Evidensgrunnlaget for dagens kiropraktikk 

I studieplanen til kiropraktorutdanningen ved Syddansk Universitet i Odense, som også ligger til grunn for den norske kiropraktorutdanningen, kan man lese at bachelordelen av studiet er tett integrert med medisinstudiet og at 85 prosent av undervisningen foregår sammen. Masterdelen av studiet bygger videre på dette, med videre spesialisering innen diagnostikk, manuell behandling, rehabilitering og håndtering av muskel- og skjelettlidelser, med fordypning innen ortopedi, nevrologi, revmatologi, fysikalsk medisin og billeddiagnostikk i tillegg til allmennmedisin. Dette for å sikre at kiropraktoren har en god medisinsk forståelse av hva som skal behandles hos kiropraktoren, hva som burde følges opp hos fastlegen eller andre i primærsektoren, og hva som burde henvises videre til spesialisthelsetjenesten.

Med dette anser vi at det er et godt grunnlag for å slå fast at kiropraktorenes utdanning og faglige grunnlag er godt tilpasset et norsk helsevesen.

Birkelands påståtte feil i vår grunnmur 

Slik vi leser Birkelands tilsvar er det dog ikke kiropraktorens kompetanse som er problemet, men en av de første alternative teoriene fra 1800-tallet som i sin tid var sterkt knyttet til spinal manipulasjonsteori (SMT). For selv om Birkeland aldri adresserer dette helt konkret, er det å lese i kildene han henviser til, subluksasjonsteorien og manipulasjonsbehandlingens påståtte effekt i lys av denne, han sikter til.

La oss bare bringe på det rene at denne teorien for lengst har blitt forkastet av kiropraktorprofesjonen. Den hører ikke hjemme i dagens evidensbaserte kiropraktikk, og har heller ingen plass i det norske helsevesenet.

Når Birkeland her så sterkt forbinder dagens kiropraktorer med en utdatert alternativ teori så er det verdt å minne ham på nok en gang at fagutviklingen har kommet langt i de fleste medisinske miljøene siden den gang, inkludert kiropraktikken. Man tenker ikke lenger at SMT kan kurere ADHD eller astma, men det er et veldokumentert og nyttig verktøy brukt i riktig kontekst. For å sitere professor ved UiB Edvin Schei: «Dinosaurene dør hele tiden ut». Subluksasjonsbegrepet er en av disse dinosaurene som ligger trygt på historiens skraphaug sammen med blant annet dyskrasi og lobotomi.

Kiropraktikk er en autorisert helseprofesjon, ikke en behandlingsmetode

Spinal manipulasjonsteori

SMT er en behandlingsmodalitet som brukes av de fleste autoriserte profesjonene innen muskel- og skjeletthelse i Norge. Den er en del av pensum for manuellterapistudentene i Bergen og tilbys som kurs for fysioterapeuter. En nylig publisert systematic review i JOSPT skrevet av et multidisiplinært team tok for seg 161 studier med til sammen nesten 12000 pasienter. Denne konkluderte med at SMT er minst like effektiv som andre anbefalte behandlinger for rygg- og nakkesmerter, og det finnes ingen bevis for at en spesifikk manipulasjonsteknikk er mer effektiv enn andre (1). SMT anbefales som en av flere tiltak for langvarige ryggsmerter i henhold til internasjonale retningslinjer for nakke- og ryggsmerter (2, 3). Behandlingen anbefales ikke som enkeltstående tiltak, men kan inngå som en naturlig del av en bredere behandling i et forløp tilpasset pasientens forventninger, klinikerens erfaring og preferanse og det vitenskapelige evidensgrunnlaget. Denne holdningen gjenspeiles blant norske kiropraktorer, der 95 prosent er opptatt av at deres praksis skal være evidensbasert og hvor SMT kun er én av mange modaliteter som brukes i pasientbehandlingen (4).

Har kiropraktikk en plass i helsevesenet?

Birkeland har satt opp en punktliste med spørsmål som han inviterer oss til å svare ut. Generelt er dette overordnede spørsmål der svarene vil gjelde samtlige autoriserte helseprofesjoner. Helsedirektoratet vil følgelig være bedre egnet til å besvare disse.

Viktigheten av ikke-farmakologiske behandlingsalternativer for pasienter med rygg- og nakkesmerter har de siste årene blitt slått fast flere ganger (5). Likevel etterlyser Birkeland svar på hvordan pasientene kan vite at behandlingen de får hos kiropraktor har god vitenskapelig basis, om den er trygg og vil hjelpe. Det er ingen forskjell på vitenskapelig basis, trygghet eller garantien for effekt om du sammenligner kiropraktikk, manuellterapi eller fysioterapi ettersom alt autorisert helsepersonell i Norge er regulert av helsepersonelloven. Vår profesjon er med andre ord like forpliktet som blant annet fysioterapeutene til å sørge for at vår praksis er basert på en vitenskapelig tilnærming.

Når Birkeland avslutningsvis stiller spørsmålet “Hvordan kan alle som betaler skatt, vite at det vi betaler går til slik behandling, og ikke «knekk-knekk-kom tilbake neste uke» gir han oss anledning til å avlive enda en myte. Dette med «knekk-knekk» er en oppfatning enkelte dessverre fortsatt har av kiropraktorene. En oppfatning som henger igjen fra den tiden profesjonen var ung, utøverne få og etterspørselen enorm. Da var konsultasjonstiden kort og behandlingene mange. Denne type praksis tok profesjonen et solid oppgjør med for over 20-30 år siden og er ikke en tilnærming medlemmene av Norsk Kiropraktorforening har i sin yrkesutførelse. På samme måte som fysioterapi handler om mer enn varmepakning, interferens og ultralydsbehandling, kan ikke kiropraktikken måles på historiske anekdoter og utøvelsen til et mindretall. Vi har alle godt av å utfordre oss selv og hverandre på hva vi gjør, og hvordan vi best kan hjelpe pasientene, men vi må i det minste måles på de samme parameterne dersom vi skal kritisere yrkesutøvelsen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Refusjonsordningen for behandling hos kiropraktor faller vekk fra nyttår

Referanser

1. Nim, C., Aspinall, S. L., Cook, C. E. et al. The Effectiveness of Spinal Manipulative Therapy in Treating Spinal Pain Does Not Depend on the Application Procedures: A Systematic Review and Network Meta-Analysis. Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy. 1-52. (2025). https://www.jospt.org/doi/10.2519/jospt.2025.12707

2. World Health Organization. (‎2023)‎. WHO guideline for non-surgical management of chronic primary low back pain in adults in primary and community care settings. World Health Organization. https://iris.who.int/handle/10665/374726

3. Corp, N., Mansell, G., Stynes, S., et al. (2021). Evidence-based treatment recommendations for neck and low back pain across Europe: A systematic review of guidelines. European journal of pain (London, England), 25(2), 275–295. https://doi.org/10.1002/ejp.1679

4. Myhrvold, B.L., Axén, I., Leach, M.J. et al. Investigating attitudes, skills, and use of evidence-based practice among Norwegian chiropractors; a national cross-sectional study. BMC Health Serv Res 23, 385 (2023). https://doi.org/10.1186/s12913-023-09354-2

5. Foster, N. E., Anema, J. R., Cherkin, D., Chou, R., Cohen, S. P., Gross, D. P., Ferreira, P. H., Fritz, J. M., Koes, B. W., Peul, W., Turner, J. A., Maher, C. G., & Lancet Low Back Pain Series Working Group (2018). Prevention and treatment of low back pain: evidence, challenges, and promising directions. Lancet (London, England), 391(10137), 2368–2383. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(18)30489-6